5.1.1 BIOMEKANIKK DEL 2

Bevegelse av knokler

Alle bevegelse av en knokkel i forhold til en annen knokkel kan beskrives som rotasjon rundt en eller annen mekanisk akse som er beskrevet (se akse og plan). Dette er en sannhet for noen passive små bevegelser som vi kan "kjenne" og utføre ved en analyse.

Begrepene (termen) Rulle, Spinne og glidebevegelser bruker vi for å beskrive disse bevegelsene mellom knoklene.

	Eksempler: Spinne (Rotasjon): er som en snurrebass som roterer rundt sin egen akse. Rulle: er som et bilhjul eller sykkelhjul som du triller eller ruller. Glide: er som en gjenstand som du skyver bortetter bakken eller flaten.

En knokkel som beveger seg rundt en stasjonær akse omtaler vi som å spinne rundt sin egen akse. I denne beskrivelsen så er den stasjonære aksen en longitudinal (vertikal) akse. Et eksempel  på spinn eller rotasjon er radial hodet spinner (roterer) i det annulare ligamentet i albuen. Den aksen som radius spinner (roterer) rundt er den longitudinale akse i underarmen.

Når en knokkel sklir eller glider mot en annen knokkel sier vi glidebevegelse. Mange av de små bevegelsene mellom tarsalknoklene i foten er små glidebevegelser.

En rullebevegelse oppstår når en knokkel har en rund (silyndrisk) form beveger seg mot en annen knokkel som har en vanligvis flat form. Som du finner mellom femur og tibia (kneleddet).

I de fleste ledd i menneskekroppen så er det kombinasjoner av bevegelser som spinne, rulle, og glidebevegelser. Kneleddet er et godt eksempel på disse bevegelsene. Når tibia er fiksert i en stående posisjon med føttene godt plantet mot gulvet, vil femoral kondylene rulle fremover på tibial kondylene. Hvis du studerer knoklene vil du se at lengden på leddflaten til femoral kondylene er mye lengre enn den antero-posterior lengden til den tibial kondyl. Så, hvis femoral kondylen ruller hele lengden til leddflaten så ville den rulle over kanten til tibia. For å forhindre dette så vil femur glide bakover når den ruller fremover. På den samme tid der er et element av medial (internal) conjunkt rotasjon av femur mot tibia, så en liten spinn (rotasjon) bevegelse finner også sted.

Close Packed og Loose Packed posisjon

Close packed posisjon

Hvis du studerer de artikulerende flatene til et ledd vil du oppdage at disse to flatene ikke passer helt nøyaktig i sammen i de fleste leddene i kroppen vår. Leddflatene er ikke helt kongruent. [kongruent: kongru|en't a2 sammenfallende, av samme størrelse og form to k-e trekanter fullstendig like]

Det er vanligvis bare i en stilling at leddflatene kan sies å passer sammen, og det er i en close packed posisjon. Denne stillingen oppnår vi en ekstrem bevegelse i en  bevegelsesretning i dette leddet.

I kneleddet er stillingen for best tilpasning mellom flatene i en full ekstensjon. Når leddet nærmer seg denne stillingen er det en økende spenning (stramming) av leddbandene og leddkapselen til kneleddet. Denne gradvis spenningen (strammingen) blir forsterket av formen til de knoklene som er involvert i leddet, feste til ligamentene strammes som følge av formen til femur. Dette bringer leddflatene i leddet tetter sammen, og den beste leddflate kontakten. I denne stillingen er leddvolumen minst, de fleste leddbandene og leddkapselen i kneet er stramme. Leddet har nå en close packed posisjon.

I en close packed posisjon kan leddflatene ikke "skilles", og bevegelsen i knoklene er minimal. Knoklene er "låst" sammen.

Denne stillingen er vanligvis viktig i utførelse av kliniske tester av ligamentet og leddkapselen. Et ledd kan ikke settes i en close packed posisjon hvis det er økt leddvæske (væske i leddkapselen) når leddvolumen er så lite som i en close packed posisjon kan det ikke ekstra væske tilføres.

Loose packed posisjon

I alle andre stillinger enn close packed posisjon, sier vi at leddet har en loose packed posisjon. I en midtstilling av leddets bevegelse er leddbandene og leddkapselen avspent, og  en betydelig bevegelse av leddet er mulig. Leddflatenes kontaktflate er redusert i en loose packed posisjon, og dermed redusert friksjon i en leddbevegelse, og dermed kan dette være medvirkende til å forflytte synovial væsken rundt i leddet og ernærer brusken i leddet. Hvis en pasient har væske i leddet vil de ofte foretrekke å holde leddet i en loose packed posisjon for å avspenne leddband, sener og leddkapselen som kan være skadet og kan være årsaken til økt leddvæske i leddet.

:Williams & Warwick(1980) Arthrology. Gray's Anatomy, 36th Edition, Churchill Livingstone, Edinburgh, Kapitle 4, side 438.