5.2.1 Fotens sentrale bevegelser under gange

Foten utfører en rekke enkeltbevegelse, og sammensatte bevegelse fra hælkontakt til avspark. Koordinasjon av bevegelse fra bekken til stortåa i avsparket er et nøyaktig og komplekst sett av bevegelser, rotasjoner, og biomekaniske faktorer som arbeider sammen. Hvordan dette apparatet forstyrres eller påvirkes fra vi går barbent til vi går med sko er utfordringen vi alltid stilles ovenfor.
Fig 1. Normalt skal vi ha 5 grade eversjon og inversjon i foten. Inversjonen er aktiv fra hælkontakt frem til torsjon. Eversjon aktiv fra torsjon til avspark.	Fig 2. Inversjon og eversjon av Os calcaneus (subtalarleddet) fra stående til gående har stor betydning i den første kontakten mellom fot og underlag. Har en sentral funksjon i støtabsorpsjonsapparatet i kroppen.
Fig 3. Adduksjon og abduksjon av foten er aktiv ved løping så går foten i adduksjon, og ved gange skal foten ha 15-20 grader abduksjon. Adduksjon er ved hurtighet og der vi skal gå på linje (rett frem), abduksjon er ved "energisparing" og der vi bruker alle rotasjoner når vi går.	Fig 4. Dorsalfleksjon og plantarfleksjon i foten er aktiv i siste fase av avspark før hælen løftes fra underlaget (enkelte vil nok mene at også ved hælkontakt er dorsalfleksjon aktiv - men det er resultat av fleksjonen i hoften), og når du går i oppoverbakker. Plantarfleksjon er aktiv når hælen forlater underlaget i avsparket, og når vi går i nedoverbakke. Garden av dorsal og plantarfleksjon påvirker steglengden. Nedsatt dorsalfleksjon kortere steg.
Fig 5. Gradene av dorsal og plantarfleksjon varierer fra aktiv (pasienten utfører) til passiv (terapeuten utfører). Aktiv dorsal og plantarfleksjon forsynes av L4-L5 (dorsal), og S1-S2 (plantar). Nevrologis faktorer må utredes der det er mistanke om dette.	Fig 6. Windlassfunksjonen aktiveres ved den første kontakten ved hælkontakt. Stortåa dorsalflekteres 70-90 grade. Buen "spennes", subtalarleddet posisjoneres i en riktig stilling. Støtabsorpsjonsapparatet er aktivert. Windlassfunksjonen kan opphøre av flere faktorer, som sko, gange, feilstillinger.
Fig 7. Fotens knokler sett fra lateralsiden. Os calcaneus, talus, og cuboideum er sentral i styringen av avviklingen. Leddforbindelsen calcaneocuboideum er sentral i torsjon og absorpsjon.	Fig 8. Fotens knokler sett fra medialsiden. Os naviculare har en dorsal og plantar bevegelse kombinert med en liten rotasjon. Denne knoklene er sentral i windlassfunksjonen, og hele støtabsorpsjonen i foten. Aktiveres ved flat fot.
Fig 9. Viser forfotens posisjon i forskjellige sko. A gir en "låsing" av Os naviculare. C gir en skorelatert tverrplattfot.	Fig 10. A viser stortåa sin posisjon når du går i sand, og B viser stortåas posisjon når du går med sko eller hardt underlag.
Fig 11. Viser abduksjon, nullstilling, og adduksjon i hoften	Fig 12. Bevegelsesutslag i kneleddet.