KASUS                          P       S                 ÅRSAK/ FØLGETILSTAND

Pes Cavus

Pes cavus simplex

(liten til mild grad – god mobilitet)

Pes cavus varus

(stor til alvorlig grad – liten eller immobilitet)

NB:

Tilstanden kan være en sekundær-komplikasjon til andre sykdommer, og neurologiske tilstander.

  X

 X

De karakteristiske deformitetene observert ved en pes cavus kan inkludere noen eller alle av følgende etologiske kriterier:

1. Knokkel deformitet

1. Dorsalfleksjon av calcaneus

2. Varus av calcaneus

3. Økt høyde av longitudinal aksen

4. Forfot equinus

 2. Bløtdels deformiteter

1. Kontraktur av den plantare aponeurose

2. Hammertær enten mobile eller fiksert

3. Vandring fremover av hælens fettvevspute

4. Reduksjon i de funksjonelle vektbærende område

5. Reduksjon av fotens mobilitet.

Kompleksiteten ved pes cavus deformitet er at det foreligger mange anatomiske variasjoner som man må forholde seg til. Hellingsgraden på calcaneus. Variasjonene innen pes cavus kan være i fra mobil høy medial bue (simplex), til en rigid høy medial bue (varus). Symptomene og behandlingen til pasientene vil variere alt etter graden og kompleksiteten. Man kan inndele deformasjonen i to deler: forfotsendringer med equinus av metatarsalvinkelen, og endret plantigrad, til hælstilling deformasjon i form av varus stilling. Nedsatt bevegelse i leddforbindelsen naviculocuneiform. Årsaken til pes cavus er fremdeles uklar, men man antar at det er en muskulær imbalanse som kan være forårsaket av neurologiske forandringer, og følgetilstand til andre sykdommer som: Charcot-Marie-Tooth, Myelodysplasia, Poliomylitis, Friedreich`s ataksi. Svært ofte finner man ingen årsak til lidelsen, og kaller den idiopatisk. Plantaraponeurosen kontraheres og trekker forfot og hæl mot hverandre, vristen går dermed opp. Tilstanden som pes cavus varus regnes som irreversible. Pasienten får ofte hælsmerter og sesamoiditt som følge av plantigradsendring, og equinus av metatarsalvinkelen.

Pes Cavus

Pes cavus simplex

(liten til mild grad – god mobilitet)

NB:

Tilstanden kan være en sekundærkomplikasjon til andre sykdommer, og neurologiske tilstander.

Sko:

Ved pes cavus simplex så har man en økt supinasjon i foten, og endret hellingsvinkel på metatarsalknoklene. Skoen må ikke forsterke disse anatomiske forholdene. Skoen må styre foten i pronasjon, og snørestykket må ikke immobilisere tarsalknoklene. Skoen må ha en medial senterakse både bak og fremme. Skoene må ikke ha konkaviteter i forpartiet. Skoene må ha avrundet hæl for å øke dorsalfleksjonen i foten. Gangavviklingen og avviklingslinjen må være abdusert. Se kompendium del 2.

Tester til Pes cavus simplex:

Tilstanden er lett gjenkjennelig ved visuell observasjon. Vurder fotstillingen under gange om den er addusert eller abdusert. Målet ved testen er å kunne klassifisere tilsanden enten som pes cavus simplex. Pes cavus simplex er av idiopatisk art. Man må teste mobiliteten i fotens vektbærende leddforbindelser slik som: talocrural, subtalar, naviculare, fibula. Observere om pasienten har buemobilitet under gange. Måle responderingen ved en windlasstest, og om akseendring mellom talocruralaksen og longitudinalaksen endres under windlasstest.

Vurdere om pasienten har lateralavvikling, eller lateralrotasjon av legg i ro og under gange.  Analysere sko og slitemerker. Vurdere om det foreligger eksterne eller interne faktorer som innvirker på tilstanden. Registreres smertebilder om det foreligger: laterale knesmerter, leggsmerter, plantarfasciitt, hælsmerter.  Ved immobilitet i fotens ledd, eller at tilstanden er medfødt og klassifisert som en pes cavus varus så skal annet helsepersonell kontaktes. Se kompendium del 2.

Såler:

Se kompendium.

Risikoanalyse ved Pes cavus simplex:

Hvis pasienten ikke har problemer så skal man heller ikke iverksette tiltak utover opptrening, trykkavlastning, rådgivning av sko. Ved feilbehandling så kan tilstanden utvikle seg til en pes cavus varus.

Pes cavus

Pes cavus varus

(stor til alvorlig grad – liten eller immobilitet)

NB:

Tilstanden kan være en sekundærkomplikasjon til andre sykdommer, og neurologiske tilstander.

Sko:

Ved pes cavus varus så har man immobilitet i fotens ledd. En økt supinasjon av foten, og økt dorsalfleksjon av metatarsalknoklene som følge av økt hellingsvinkel av metatarsalknoklene. Skoen må motvirke disse anatomiske forholdene. Skoen må styre foten i pronasjon for å øke mobiliteten, og snørestykket må ikke immobilisere tarsalknoklene. Skoen må ha en medial senterakse både bak og fremme. Skoene må ikke ha konkaviteter i forpartiet. Skoene må ha avrundet hæl for å øke dorsalfleksjonen i foten. Gangavviklingen og avviklingslinjen må aktivisere torsjonslinjen i foten. Se kompendium del 2.

Tester til Pes cavus varus:

Tilstanden er lett gjenkjennelig ved visuell observasjon. Vurder fotstillingen under gange om den er addusert eller abdusert. Målet ved testen er å kunne klassifisere tilsanden enten som pes cavus simplex. Pes cavus simplex er av idiopatisk art. Man må teste mobiliteten i fotens vektbærende leddforbindelser slik som: talocrural, subtalar, naviculare, fibula. Observere om pasienten har buemobilitet under gange. Måle responderingen ved en windlasstest, og om akseendring mellom talocruralaksen og longitudinalaksen endres under windlasstest.

Vurdere om pasienten har lateralavvikling, eller lateralrotasjon av legg i ro og under gange.  Analysere sko og slitemerker. Vurdere om det foreligger eksterne eller interne faktorer som innvirker på tilstanden. Registreres smertebilder om det foreligger: laterale knesmerter, leggsmerter, plantarfasciitt, hælsmerter.  Ved immobilitet i fotens ledd, eller at tilstanden er medfødt og klassifisert som en pes cavus varus så skal annet helsepersonell kontaktes. Se kompendium del 2.

Såler:

Se kompendium.

Risikoanalyse ved Pes cavus varus:

Hvis pasienten har immobilitet, og utpregede primær, sekundærkomplikasjoner så skal man iverksette tiltak utover opptrening. Ved feilbehandling så kan tilstanden utvikle seg til en komplisert pes cavus varus med flere sekundærkomplikasjoner.

Klassifisering

Spesifikk Etiologi

1. Neuromuskulær

A. Muskel sykdom

Muskulær dystrofi (veksthemming)

B. Lidelse av de perifere nervene og lumbosacral spinal nerveroten.

Charcot-Marie-Tooth sykdom. Spinal dysraphia (manglende sammenkobling). Polyneuritis. Intraspinal tumor.

C. Anterior horn celle sykdom av               spinalnerven                                                                     

Poliomyelitis. Spinal dysraphia. Diastematomyelia. Syringomyelia. Spinalnerve tumor. Spinal musculature atrofi.

D. Sykdommer i sentral-nervesystemet, og i det perifere nervesystemet.

Friedreich`s ataksi. Roussy-Levy Syndrom. Primær cerebellar sykdom. Cerebral lammelse.

2. Medfødt

Idiopatisk cavus fot. Sekundærkomplikasjon av kirurgisk behandling av klump fot. Arthrogryposis.

3. Skader

Etterskade. Knusningsskade av de lavere deler av underekstremitetene. Brannskade. Etterskade (feil sammenvekst) av brudd i foten.