Moccasinen: bygges med læret helt rundt. Nåtlingen går fra topp til og med såle til toppen igjen.

Pinneskoen: der går nåtlingen ned og fester seg under binnsålen. Nåtlingen går fra topp til under binnsåle. Tykkelsen på læret påvirker konkaviteten.

Strobelskoen: Nåtlingen går til binnsålen og blir "sydd fast" i binnsålen. Fra topp til binnsåle sydd på kanten, og ikke som pinneskoen under.

Fig 1. Moccasin

Fig 2. Pinnesko

Fig 3. Strobelsko

Støpesåler/ spørytesåler: Her festes nåtlingen til yttersålen. I motsetning til pinnesko så festes ikke nåtlingen under, men i yttersålen.

Randsko/ welt/ goodyear: Her festes nåtlingen ned på yttersålen, og sys fast til denne. Tenk deg en jernbaneskinne.

Fig 4. Støpesko

Fig 5. Randsydde sko

En løpesko er svært spesialisert i forhold til brukerbehovet. En sko som brukes til sprint (hurtigløp) er annerledes utformet en en sko som brukes til maratonløping. En løpesko med "skråakse" er en hurtigsko, og brukes bare i akselerasjonsløp.

Board: er en binnsåle som festes til skoen som en strobelsko.

Slip: der er feste midt på binnsålen. Nåtlingen kan være festet som alle nevnte byggeteknikker, men det spesielle er at binnsålen er todelt, og sydd sammen på midten.

Kombinasjon: her er bakbarten board, og fremparten slip.  

Jeg vet at biomekanikerene og innovatørene til de største produsenter av idrett og løpssko har dette i sin kunnskap, men fra produsent til forhandler er dette helt eller delvis borte. En større undersøkelse av de største kjedene av sportssko ble undersøkt. Jeg spurte hvorfor skoen var skråakset, og forventet levetid til skoen, over og underdemping. Ingen kunne svare på disse spørsmålene. En tankevekker?

En løpssko har maksimal støtabsorpsjon dette begrenser "levetiden" til skoen, og for løpssko er brukstiden ca 100 timers bruk med høy eksponering forventet levetid.

Fig 7. Her vises A Maratonsko (rett akse), og B eksempel på form til hurtigløpsko (skråakset).