 |
 |
 |
Fig 1. Viser
slitemerker eller punkter på en yttersåle, og
Datasåle som har en riktig
avvikling. Små variasjoner kan forekomme. Se meny 3.
|
Fig 2. Viser fotens
tre intervaller, og hvilke fase intervallene er aktive. Hvert
intervall har sin absolutte funksjon i fotens mobilitet,
bevegelse, stabilitet, og en sentral del av
støtabsorpsjonsapparatet til kroppen. Se meny 3.1.
|
Fig 3. Trykkplate,
force plate, eller e-med gir et avtrykk over foten
belastningsverdier når vi går. Platen inneholder mange sensorer
som registrerer dette. For å få verdi av et slikt avtrykk kreves
det store kunnskaper om "normalitet" i gjennomføringen av et
steg, både med hensyn til stilling på foten, vinkler,
ganghastighet, steglengde. Se meny 3.7.1.
|
Når yttersålen samhandler med
fotens aksjon til hvert av de tre intervaller, vil avviklingen
og fotens biomekaniske aspekter fungere optimalt. |
|
 |
 |
   |
Fig
4. Når slitemerkene er på lateralsiden, og toe off
er på tå nummer 2-3 så er det en supinasjon (excavasjon) i
foten.
|
Fig 5. Kan
selvfølgelig ha en årsak i en feilstilling i foten som heter
hulfot (Pes cavus simplex) som vist her. Se meny 4.3.7.
|
Fig 6. Sko med
bananform over 1,5 centimeter gir en funksjonell pes cavus
simplex isolert sett. Dette forsterkes om man bruker
innleggsåler med gelenkstøtte. Alle symptomer er som ved pes
cavus, problemet er bare det at ved undersøkelse av foten
opptrer den helt normalt. Se meny 6.1, og meny 8.1
|
De fleste sko på
det Skandinaviske markedet har "Bananform". De fleste som
utfører behandling av uspesifikke fotproblemer har mangelfull
kunnskap og kompetanse for å inkludere sko og såler som en
etiologisk faktor, dette ser vi i undersøkelser som er
gjennomført på behandlingseffekten av uspesifikke fotproblemer
(se meny 1.6).
|
 |
|
 |
 |
  |
Fig 7.Når
slitemerkene er isolert til hæl og forfot er det punktbelastning
og ikke avvikling. Finnes ved nedsatt mobilitet, bevegelse i
fotens ledd.
|
Fig
8. Årsaken kan være (pes cavus varus) meny 4.3.7, som kan
være en følgetilstand til pes cavus simplex.
|
Fig
9. Alle sko har grader av konkavitet i forfoten, men vi har målt
konkavitet på hele 12 millimeter, dette sammen med integrert
material i hælpartiet, kan dette sammen gi punktbelastnming. Se
meny 6.1.
|
Punktbelastning
lokalisert på hæl og forfot er oftest koblet til Pes cavus
varus. I den senere tid er dette også satt i sammenheng med
konkavitet i forfot og hæl på skoen.
|
|
 |
 |
  |
Fig 10. Slitemerkene
lokalisert til mediale side av yttersålen finner vi ved
applanasjon av mediale bue. Ingen eller liten belastning på
lateralsiden.
|
Fig
11.
Årsaken kan være en deformitet eller en muskulær imbalanse. I
begge tilfeller er applanasjon, pronasjon, og valgus et
resultat.
|
Fig
12. Når låsestykket på skoen låser skoen til mellomfoten, eller
vinkelen på låsestykket er feil, sammen med andre faktorer gir
dette de samme symptomer og komplikasjoner som ved plattfot. Se meny 6.1.
|
Kapundjis inndeler plattfot i muskulært betinget og
strukturelt betinget .
Symptomatisk fleksibel pes plano (funksjonell), Asymtomatisk
fleksibel pes plano (immobil)
se meny 4.3.8.
Grader av muskulært betinget plattfot er "vanlig", og trenger
ingen behandling, men riktige sko.
|
|
 |
 |
  |
Fig
13. Slitemerkene lokalisert til fremme på hælen og forfoten, der
toe off går ut tå nummer 2-3 viser en "short stepper". |
Fig
14. Her har jeg gradert impaktpunktet fra bokstav A til C. |
Fig
15. Bilde til venstre er A-B, og bilde til høyre er B-C |
Se meny 3. |
|
 |
|