4.26 FORFOT OG
ETIOLOGISKE
FAKTORER
 |
   
|
Når vi snakker om smerter i forfoten så er det litt "uklart" beskrevet. Det
vi ønsker å belyse er de faktorer og
etiologiske forhold som lokaliseres til metatarsophalangial
regionen, og som regnes som arbeidsrelatert problem. Vi skal belyse hvilke
faktorer ved stående, gående og arbeidende som kan: utløse - opprettholde -
og eller forverre forfotssmerter. Du bør og må sette deg inn i dette programmets
beskrivelse om anatomi til forfoten. Eller kompendium del 1. Smerter i
forfoten er relativt hypping utbredt problem hos arbeidstakere i Norsk industri.
|
Litt om forfoten |
 |
Forfoten består i all
hovedsak av de 5 metetersalknoklene med tilhørende bløtdeler. Forfoten har
en viktig funksjon i gangavviklingen og "spenst".
Forfoten har en "liten"
plantar og dorsal bevegelse. Når du går blir den mediale bue "presset" ned,
og metatarsalknoklene "flater" ut (endrer vinkel), dette virker som en
støtdemper. Når metatarsalknoklen flater ut blir returkraften en viktig
faktor i spensten. Under 1.te metatarsalknokel ligger det to sesamoideben
som er på størrelse med en ert (kan sees på fig 1.).
Når metatarsalknoklene er
flatet ut gir dette en close packed position i tarsalregionen. I forfoten
går det mange nerver, muskler, sener, blodårer som kan påvirkes og gi
smerter.
|
Fig 1. Røntgenbilde av fotens skjelett. Kan se de små
sesamoidene. |
|

 |
Forfoten utsettes
for store belastninger, og konstruksjonen er tilpasset dette. Huden
og fettvevet som "kler" forfoten er konstruert med de samme
egenskapene som fettvevet på hælen. Under store belastninger som kan
oppstå over tid vil huden bygge på seg "avlastningsmaterial"
tilsvarende den belastningen som fotens utsettes for. Huden og
fettvevet sammen med det finurlige mekanikken som ligger i
metatarsalknokklenes plass og tilhørlighet i kroppens
støtabsorpsjonsapparatet er forfoten en viktig del. Det er ikke uten
grunn at vi lister oss på tå, eller når vi hopper ned fra høyder
lander vi på forfoten. Forfoten er dempende, absorberende.
|
Fig 2. Forfoten
|
|
|
Hva er de vanligste
årsaken til forfotsmerter. |
 |
Morton`s metatarsalgia oppstår som følge av
irritasjon av nerven som går frem til tærne. Smerten kan være
invalidiserende og svært hemmende i aktivitet.
Årsaken til denne tilstanden er i all hovedsak
skoene.
|
Fig 3. Viser hvor nerven kan komme i
klemm
|
|
|
 |
Hard hud og liktorn er et problem som kan arte seg fra et rent
kosmetisk til invalidiserende problem. Hard hud oppstår av gjentatte
feilbelastninger på forfoten, ofte så er det et misforhold mellom
foten og underlaget (skoens indre flate). Når huden utsettes for
belastning svarer den med å produsere mer hud (callositet). Når
trykket kommer over en stor flate får vi hard hud, når trykket
kommer fra flere retninger blir huden presset sammen i en
kjegleform, og da har vi en liktorn (clavi).
For å fjerne hard
hud og liktorn så må vi vite hvorfor det kommer for så å eliminere
de faktorer som utløser dannelsen av hard hud og liktorn.
Hard hud og liktorn
som fjernes uten at årsaken er kartlagt, kommer "raskt" tilbake i en
form som er hardere og tykkere. Vi har sett hard hud og liktorn som
nesten var like hard som en negl. |
Fig 4. Viser hard hud og liktorn på
forfoten
|
|
|
 |
Tailor`s er en påbygning på grunnleddet til 5.te tå.
Tilstanden er å regne som en ossøs defigurasjon på leddhodet til
5.te.tå. Vi vet at medfødte feilstilling av tærne kan være en årsak.
Andre faktorer som
kan ligge i bunnen er sko, og de dynamiske forholdene i foten som
gir feilbelastning. I noen tilfeller finner vi at 5.te.
metatarsalknokkel har "ramlet" ut av sin posisjon, og forfoten øker
i bredde. |
Fig 5. Viser lokalisering av et
Toilor`s utvekst.
|
|
|
 |
 |
Ossøs defigurasjon med påfølgende hallux valgus, og bursitt
(slimposebetennelse) er en tilstand som kan ha flere grunnleggende
årsaker for at tilstanden utvikles. Denne tilstanden vil endre
fotens dynamikk radikalt. Avviklingen vil påvirkes og endres.
Bildet (fig 6.)
viser slimposen (farget gul), sesamoidene (farget grå), og
akseendringen med at phalangene går innover (valgus).
Mange har store
smerter ved denne tilstanden, og behandlingen streker seg fra
avlastninger, såler, trening, til kirurgi.
|
Fig 6. Viser en ossøs defigurasjon
med hallux valgus
|
|
|
 |
 |
 |
Sesamoidene (n, sesambena) er små
knokler som er innleiret i en sene. Sesamoiditt er en
betennelse i knoklene eller i området rundt. Sesamoidene kan
variere i for og utseende, der det foreligger store
formforandringer eller fragmenterte sesamoider kan det
lettere oppstå betennelse enn i andre.
Den årsaken
som oftest er registrert som etiologisk faktor til
sesamoiditt er:
-
Nedsatt
mobilitet i 1.te.metatarsalknokkel. Økt press på
sesamoidene
-
Sko med
stor grad av konkavitet.
-
Sko med
harde binnsåler.
-
Fettvevssvinn (for lite demping mellom sesamoidene og
underlaget)
-
Økt
pronasjon i foten, med økt medialrotasjon i legg.
-
Arbeid
eller aktivitet som har gitt ekstrem belastning på
forfoten.
|
Fig 7. Hallux sesamoidene |
Fig 8. Smertelokalisering |
Fig 9. Forskjellig form og
utseende på sesamoider. |
|
 |
|
|
|
|
Arbeidsprofil og ytre faktorer |
Arbeid som belaster
forfoten, sitter på kne å arbeider. Små arbeidsareal som ikke tillater
"riktig" gange. Lite demping mellom foten og underlaget, arbeid som
medfører at du må strekke deg på tå. Yrker som krever "finsko" som
servitør, flyvertinne, sørvisyrker, og andre. | | |
Sko og underlag |
Sko med harde binnsåler,
lite demping, tynne yttersåler. Sko som har snøring for langt frem
vil øke belastningen på forfoten.. | | |
Behandling |
Endre de faktorer som gir
økt belastning på forfoten. Til dette kan vi bruke: såler, riktigere sko,
øvelser, avlastninger, osv. | | |
Sammenhenger
|
Hælsmerter, knesmerter, og
hoftesmerter kan utløse forfotsmerter, men kan også bli en følgetilstand av
forfotsmerter. |
 |
|
|