1.6 Effekt av behandlingstiltak

Her er resultatene på effektopplevelse av "tradisjonell" behandling. Alle tilstander som er henvist til behandling er definert som uspesifikke fotproblemer. Problemer som ble avdekket ved spesialundersøkelse gjennomført av ortopediingeniør, fysioterapeut, fotterapeut var: plattfot, hulfot, muskelsmerter i fot og legg, smerter i akillessenen, trett og sliten i foten, hælsmerter, smerter i tærne. Ingen av terapeutene eller behandlerne inkluderte sko i sin undersøkelse eller behandling. Individuelle innleggsåler for plattfot og hulfot var identisk hos ortopediingeniør. Hver gruppe er representert med 40 personer som ble fulgt opp etter fire måneder med spørsmål og intervju på effekten av behandlingen hos de forskjellige behandlere. Samlet var det 101 personer som ikke fikk effekt av tradisjonell behandling, denne gruppen inngikk i et oppfølgningsforsøk. De fleste brukte sikkerhetssko med store - middels manglende ergonomiske egenskaper. De skiftet sikkerhetssko til riktigere ergonomiske egenskaper, og samtidig fikk noen enkle øvelser som skulle gjennomføres i en periode på fire måneder. Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2009 til 2012. 16 % opplyste bedring i sin tilstand ved tradisjonell behandling, og 55 % ved å skifte til riktigere sikkerhetssko, og "enkle" råd på Biomekanisk terapi.

BEHANDLING HOS FOTTERAPEUT                                                                 BEHANDLING HOS FYSIOTERAPEUT
Fig 1.Behandlingen hos fotterapeut var: Massasje, øvelser, enkle råd om øvelser ved smerter i foten. Pasientene var gjennomsnittlig til 2,5 behandlinger i forsøksperioden. 20 % opplyste bedring i sine problemer. Ikke ett spørsmål om sko, eller test av bevegelse, og gange.	Fig 2.Behandlingen hos fysioterapeut var: Radial trykkbølgebehandling (Radial Shockwave Therapy, rESWT), standard innleggsåler. Pasientene var gjennomsnittlig til 2 behandlinger i forsøksperioden. 13 % opplyste bedring i sine problemer. Flere fikk forverring i sine problemer etter behandlingen. Ikke ett spørsmål om sko, arbeid, og gange.
BEHANDLING HOS ORTOPEDIINGENIØR                                                     SKIFTE AV SIKKERHETSSKO OG BIOMEKANISK TERAPI
Fig 3. Behandlingen hos ortopediingeniør var: Individuelle innleggsåler. Pasientene var til 1 konsultasjon med innleggsåle i forsøksperioden. 15 % opplyste bedring i sine problemer. Flere kunne ikke bruke innleggsålen da den var ubehagelig, og utløste smerter. Ikke ett spørsmål om sko, ingen undersøkelser..	Fig 4. Ved å endre fra sko med mangelfulle ergonomiske egenskaper til sko med gode ergonomiske egenskaper, sammen med enkle biomekaniske øvelser opplyser 55 % bedringer og opphør av sine problemer. Gjennomførte fotanalyse, ganganalyse, test av bevegelse, og steglengde.
I perioden 2010 til 2012 ble det gjennomført en undersøkelse til effekten av innleggsåler. Alle som fikk innleggsåler har opplyst at de har smerter i foten. Vi valgte å undersøke to grupper som benyttet innleggsåler. Undersøkelsesperioden var totalt 4 mnd. Basert på erfaring kan effekten av innleggsåler kortsiktig opp til 2 mnd. være positiv da dette oppleves behagelig. Vi har derfor valgt å periodisere undersøkelsen til 2 og 4 mnd. Alle arbeider full stilling. Ingen har diagnostiserte fotproblemer, alle er definert til å ha uspesifikke fotproblemer. Gruppe 1: Såler som tilvirkes av termoplastisk material som kan tilvirkes statisk etter fotens form, og såler som forhandles av forhandlere av sport, og sikkerhetssko. De fleste såletilvirkere var fysioterapeuter, eller var henvist fra lege eller fysioterapeut til en sportsbutikk for såle. Blant fagfolk kalt "kjøpesåler". Gruppe 2: Såler som individuelt tilpasses. Sålene tilvirkes i hovedsak av spesialiserte fotterapeuter. Blant fagfolk kalt "håndverk". Undersøkelsen ble gjennomført ved intervju (telefon, e-post, SMS) etter 2 måneder, og etter 4 måneder bruk av sålene. Jeg har fått tilgang til gruppene via Bedriftshelsetjeneste, fotterapeuter, og fysioterapeuter. Jeg har også samlet inn data via egne undersøkelser som er gjennomført om sko og helse. Konklusjon: Bekrefter (3) at såler har marginal betydning for behandling av uspesifikke fotproblemer. STANDARD "KJØPESÅLER" LEVERT MED OG UTEN TILPASSNING INDIVIDUELLE TILPASSEDE SÅLER "HÅNDVERK". Fig 5. Etter fire måneder er det "bare" 5 stykker (12 %) som sier at de er bedre i sine problemer. Etter to måneder opplyste 15 stykker (37,5%), at de følte seg bedre, og at sålen var behagelig. Fig 6.  Etter fire måneder er det 8 stykker (20 %) som sier at de er bedre i sine problemer. Etter to måneder opplyste 15 stykker (50 %), at de følte seg bedre, og at sålen var behagelig. For å trekke en konklusjon på effekten av sko har jeg valgt en innfasing av relevante undersøkelser som underbygges av forskning. Vi kan med sikkerhet konkludere med at "sko med manglende ergonomiske kravspesifikasjoner" har betydning for utvikling av uspesifikke fotproblemer. Rapporten blir ferdig oktober 2012.

 

Fra våren 2012 til slutten av 2014 ble det utført en undersøkelse på pasienter med diagnostisert Plantarfasciitt. Total ble 32 personer fulgt opp i denne perioden. Alle var i full jobb, ingen overvektige, normalt aktivitetsnivå, og gangdistanse mellom 9000 og 13000 steg per arbeidsdag. Snittaler 35 år. 23 - 55 år. De ble intervjuet gjennom hele prosessen. Alle fulgte veiledningen til undersøkelsen.
VANLIGE SKO MED BUTIKKSÅLER	VANLIGE SKO OG ØVELSER
Fig 7. Alle benyttet de skoene de hadde. Skoene varierte fra EPIOS 25 til 35. Alle hadde fått utlevert innleggsåle som er kjøpt på butikk (sikkerhetssko og sportsbutikk)	Fig 8. Alle benyttet de skoene de hadde. Skoene varierte fra EPIOS 25 til 35. Alle fikk enkle øvelser som er beskrevet i føringstest, og i tillegg prøve å øke steglengden med 1 cm.
VANLIGE SKO OG FYSIOTERAPIBEHANDLING	SKIFTE SKO OG ØVELSER
Fig 9. Gikk til seks behandlinger. Ingen undersøkelser av gangprofil, sko, bevegelse.	Fig 10. Skiftet ut de arbeidsskoene de hadde. Fikk sko med høyere EPIOS, og veiledning om føringstester, steglengde, fotøvelser.