1.4 UNDERSØKELSE OG KARTLEGGINGER

Til meny

 


AkseavvikGanger NorgeGange innvandrerGange KinaGange - ryggplagerLøp på tredemølleMykt underlagRotasjoner
 

 

AVVIK I SKOENS SENTRALE PÅVIRKNINGSFAKTORER

Illustrasjonen viser formavvik i sko på hele 42 millimeter. Dette avviker fra fotens form tilvarende. Dette gir foten en "close packed position" og tilhørende komplikasjoner.

 

Illustrasjonen viser graden av konkavitet i skoens konstruksjon i forpartiet. Denne konkaviteten er årsaken til det vi kaller skorelatert tverrplattfot. Her har vi målt hele 12 millimeter avvik.

 


I sikkerhetssko så er det en "tåhette" som er av stål, aluminium, kompositt eller andre materialer. Tåhetten er i skoen for å verne foten mot trykk eller kompresjon over tærne. Når tåhetten festes til skoen under produksjonen så er tåhetten slik utformet at tykkelsen på materialet i tåhetten vil medføre en konkavitet i skoen. Tåhetten har små "vinger" eller "klaffer" som ligger under binnsålen i skoen.

Illustrasjonen viser en tåhette sett fra åpningen, ned på siden  og under binnsålen (grønn flate) men over læret (rødt). Tykkelsen her vist med røde punkter vil gi tilsvarende konkavitet som høyden på materialene.

 

 

GANGMØNSTER HOS NORSKE KVINNER OG MENN

Gangmønsteret som  her belyses er gjennomført i to perioder fra 1998 til 2005. Vi har lagt inn menge kjente og ukjente variabler i undersøkelsen. Vi har vektlagt stillingen på fotbladet under gange, og rotasjonen i underekstremiteten er mindre vektlagt i denne undersøkelsen.

Kvinner: Denne undersøkelsen viser at 18% av registrert gangmønster hos kvinner er å definere som "riktig", og at 82% er å definere som "avvik" fra "normalen".

Menn: Så viser denne undersøkelsen av 55% av de registrerte menn har en definert riktig gange, og 45% ble registrert med definert avvik i gangen.

Tabell 1. Viser gangmønsteret hos norske kvinner og menn .

 

 
GANGMØNSTER HOS KVINNER OG MENN MED INNVANDRERBAKGRUNN

Gangmønsteret som her belyses er gjennomført i to perioder fra 2000 til 2001. Vi har lagt inn menge kjente og ukjente variabler i undersøkelsen. Vi har vektlagt stillingen på fotbladet under gange, og rotasjonen i underekstremiteten er mindre vektlagt i denne undersøkelsen.

Kvinner: Denne undersøkelsen viser at 71% av registrert gangmønster hos kvinner er å definere som "riktig", og at 29% er å definere som "avvik" fra "normalen".

Menn: Hele 93% av de registrerte mennene med innvandrerbakgrunn hadde en definert riktig gange, og 7% hadde en definert avvik fra normalen.

Tabell 2. Viser gangmønsteret hos kvinner og menn med innvandrerbakgrunn.

 

 

Til toppen av siden

GANGMØNSTER HOS KVINNER OG MENN I KINA

Gangmønsteret som her belyses er gjennomført i to perioder fra 2002 til 2003. Undersøkelsen er i all hovedsak basert på tolkning av videofilming som er gjennomført av fysioterapeut. Instruksjon om filming og dokumentasjonskrav ble gjennomført før opptak. Her ble det klart registrert store avvik i gangen mellom by og land. Større byer var det større utbredelse av "vestlig" gange.

Kvinner: Denne undersøkelsen viser at 85% av registrert gangmønster hos kvinner er å definere som "riktig", og at 15% er å definere som "avvik" fra "normalen".

Menn: Hele 90% av de registrerte mennene med innvandrerbakgrunn hadde en definert riktig gange, og 10% hadde en definert avvik fra normalen.

 

Tabell 3. Viser gangmønstret hos kvinner og menn i Kina.

 

 

Til toppen av siden

FORHOLDET MELLOM GANGE OG RYGGPROBLEM

Denne undersøkelsen "reiser" noen sentrale spørsmål som er av allmenn interesse, og  samfunnsmessig interesse i betydning til forebygning og rehabilitering av ryggproblematikk. Resultatene og metodikken er diskutert med og drøftet i forskjellige fagfora, og konkludert med behovet for videre undersøkelse. Undersøkelsen viser at personer (uavhengig av kjønn) med "riktig" definert gange har 16% opplyst at de også har nedre ryggproblemer, og personer med litt avvik i gangmønsteret har 42,4% opplyst at de har nedre ryggproblemer, og heler 72% med stort avvik i gangmønsteret har smerter i nedre del av ryggen.  Asymmetri er der f.eks. den ene foten peker innover og den andre rett frem eller utover.  

Tabell 4. Viser sammenhengen mellom gange og utbredelse av nedre ryggplager.

 

 
LØPING PÅ TREDEMØLLE OG FEILSTILLING

Denne undersøkelsen ble gjennomført på forskjellige treningssentra i Bodø og Oslo. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 2000 til 2001. Undersøkelsen ble gjennomført med visuell observasjon av løpere på tredemøller. Problemformuleringen som var utgangspunktet for undersøkelsen er at en tredemølle som er 60 - 70 centimeter bred på løpeflate og med dertil tilhørende støttestativ vil endre fotens stilling ved løping. Noe som ble bekreftet.

Undersøkelsen viser at 5% løper riktig, 15% noe avvik, og 80% løper feil.

Tabell 5. Viser feilbelastning i løping på tredemølle.

 

 

Til toppen av siden

GANGMØNSTER PÅ MYKT UNDERLAG

Undersøkelsen er gjennomført i perioden 1998 til 1999 på flere badestrender i Danmark og Norge. Undersøkelsen er gjennomført med video og visuelle observasjoner. Tanken bak undersøkelsen var å se om gangmønstret endret seg fra mykt underlag gående barbent til hardt underlag med sko.

Undersøkelsen viser at gående barbent på mykt underlag så går 85% riktig, og 10% noe avvik, og bare 5% har stort avvik.

Tabell 6. Viser gangmønsteret på mykt underlag (på stranden).

 

 
LASERMÅLING AV ROTASJONEN I BEKKENET GÅENDE

Illustrasjon viser ved lasermåling festet til bekkenet. Målingen er gjort ved at personen har en "riktig" gange, og alle rotasjoner i underekstremiteten er inkludert.

 

Illustrasjon viser ved lasermåling festet til bekkenet. Målingen er gjort ved at personen har en "feil" gange, og alle rotasjoner i underekstremiteten blir redusert eller opphører.

 

UTBREDELSE AV PROBLEMER I FOT, LEGG, OG KNE
 

SAS (N=250)

Scancell (N=100)

Norsk industri (N=8500)

Fotproblemer

57,8 %

67,9 %

55 %

Leggproblemer

28,5 %

17 %

20 %

Kneproblemer

48,7 %

30,2 %

35 %

Tabellen viser en utbredelse av ikke legeregistrerte problemer som brukerne selvrapporterer i undersøkelse. Vi vet med sikkerhet at 80 - 90 % av disse problemene er skorelatert eller at skoen kan være en: Utløsende - opprettholdende - og eller forverrende faktor.

Tabell over selvrapporterte problemer

 

 

Til toppen av siden

SKO OG ERFARING I SAS SKANDINAVIA (Resultatene er fra perioden 2000 til 2002)

Selvrapporterte problemer ved de forskjellige skomerkene. Lavest poeng er best.

Skomerke

Verdi problem

Avvik i cm

Bruker rangering

Faglig rangering

BATA

276,1

1

1

1

VERNER

294,2

1

6

2

TERRA

375

1,5

2

3

HKS

412,4

2,5

4

4

ARBESKO

434,1

3

7

5

OTTER

442,3

3

5

6

ATLAS

737,5

4,5

3

7

 

 

Tabellen viser klart sammenhengen mellom utbredelse av problemer og avvik i skoen akse. Det viser også at brukeren velger strobelsko fremfor pinnesko.

Verdi problem: Her er alle registrerte problemer hos brukere av dette merket summert.

Avvik i cm: Er avvik i skoens form (akse) i forhold til fotens form (akse).

Bruker rangering: Er hvordan brukeren har rangert de forskjellige skoene.

Faglig rangering: Er den rangeringen som er utført på faglig grunnlag.

Skoene i tabellen Bata, Terra, og Atlas er strobelsko.

BRUKERMENINGER OM SIKKERHETSSKO I SAS (Høyest poeng er best)

Skomerke

Verdi poeng

BATA

243

VERNER

180

TERRA

237,5

HKS

200

ARBESKO

170

OTTER

185,7

ATLAS

222

Denne tabellen viser brukerens egen vurdering av skoene som brukes. Verdi poeng er en oppsummering av angitte tallverdier samlet for hvert enkelt merke. Resultatet fra denne tabellen er grunnlaget for brukerens rangering på foregående tabell.

Brukerne har en preferanse til strobelsko i forhold til pinnesko.

Tabellen viser forskjellige merker av sko og brukerens rangering.

N=132          

 

 

 

JA

NEI

Er skoen varm

78 %

22 %

Glad i skoen

62 %

38 %

Bruker innleggsåler

28 %

72 %

Dårlig sklisikkerhet

32 %

68 %

Fuktig på bena

50 %

50 %

Skoen har betydning for problemet

53 %

47 %

Bedre uten sikkerhetssko

53 %

47 %

Bedre i ferie, fritid, og sport

70 %

30 %

Brukerne av sko har meningsberettige synspunkter på de skoene som de er "pålagt" å bruke i sitt arbeid. 

Tabellen gjengir brukermening om alle skomerker samlet.  

Til toppen av siden