AVVIK I SKOENS SENTRALE PÅVIRKNINGSFAKTORER |
 |
 |
Illustrasjonen viser
formavvik i sko på hele 42 millimeter. Dette avviker fra fotens form
tilvarende. Dette gir foten en "close packed position" og tilhørende
komplikasjoner.
|
Illustrasjonen viser
graden av konkavitet i skoens konstruksjon i forpartiet. Denne
konkaviteten er årsaken til det vi kaller skorelatert tverrplattfot. Her
har vi målt hele 12 millimeter avvik.
|
|
 |
I sikkerhetssko så er det
en "tåhette" som er av stål, aluminium, kompositt eller andre
materialer. Tåhetten er i skoen for å verne foten mot trykk eller
kompresjon over tærne. Når tåhetten festes til skoen under produksjonen
så er tåhetten slik utformet at tykkelsen på materialet i tåhetten vil
medføre en konkavitet i skoen. Tåhetten har små "vinger" eller "klaffer"
som ligger under binnsålen i skoen. |
Illustrasjonen viser en
tåhette sett fra åpningen, ned på siden og under binnsålen (grønn
flate) men over læret (rødt). Tykkelsen her vist med røde punkter vil gi
tilsvarende konkavitet som høyden på materialene. |
|
GANGMØNSTER HOS NORSKE KVINNER OG MENN |
 |
Gangmønsteret som her belyses er
gjennomført i to perioder fra 1998 til 2005. Vi har lagt inn menge
kjente og ukjente variabler i undersøkelsen. Vi har vektlagt stillingen
på fotbladet under gange, og rotasjonen i underekstremiteten er mindre
vektlagt i denne undersøkelsen.
Kvinner:
Denne undersøkelsen
viser at 18% av registrert gangmønster hos kvinner er å definere som
"riktig", og at 82% er å definere som "avvik" fra "normalen".
Menn: Så viser denne
undersøkelsen av 55% av de registrerte menn har en definert riktig
gange, og 45% ble registrert med definert avvik i gangen.
|
Tabell 1. Viser
gangmønsteret hos norske kvinner og menn . |
|
GANGMØNSTER
HOS KVINNER OG MENN MED INNVANDRERBAKGRUNN |
 |
Gangmønsteret som her belyses er
gjennomført i to perioder fra 2000 til 2001. Vi har lagt inn menge
kjente og ukjente variabler i undersøkelsen. Vi har vektlagt stillingen
på fotbladet under gange, og rotasjonen i underekstremiteten er mindre
vektlagt i denne undersøkelsen.
Kvinner: Denne undersøkelsen viser at 71%
av registrert gangmønster hos kvinner er å definere som "riktig", og at
29% er å definere som "avvik" fra "normalen".
Menn: Hele 93% av de
registrerte mennene med innvandrerbakgrunn hadde en definert riktig
gange, og 7% hadde en definert avvik fra normalen. |
Tabell 2. Viser
gangmønsteret hos kvinner og menn med innvandrerbakgrunn. |
|
 |
GANGMØNSTER HOS KVINNER OG MENN I KINA |
 |
Gangmønsteret som her belyses er
gjennomført i to perioder fra 2002 til 2003. Undersøkelsen er i all
hovedsak basert på tolkning av videofilming som er gjennomført av
fysioterapeut. Instruksjon om filming og dokumentasjonskrav ble
gjennomført før opptak. Her ble det klart registrert store avvik i
gangen mellom by og land. Større byer var det større utbredelse av
"vestlig" gange.
Kvinner: Denne undersøkelsen viser at 85%
av registrert gangmønster hos kvinner er å definere som "riktig", og at
15% er å definere som "avvik" fra "normalen".
Menn: Hele 90% av de
registrerte mennene med innvandrerbakgrunn hadde en definert riktig
gange, og 10% hadde en definert avvik fra normalen.
|
Tabell 3. Viser
gangmønstret hos kvinner og menn i Kina. |
|
 |
FORHOLDET MELLOM GANGE OG RYGGPROBLEM |
 |
Denne undersøkelsen
"reiser" noen sentrale spørsmål som er av allmenn interesse, og
samfunnsmessig interesse i betydning til forebygning og rehabilitering
av ryggproblematikk. Resultatene og metodikken er diskutert med og
drøftet i forskjellige fagfora, og konkludert med behovet for videre
undersøkelse. Undersøkelsen viser at personer (uavhengig av kjønn) med
"riktig" definert gange har 16% opplyst at de også har nedre
ryggproblemer, og personer med litt avvik i gangmønsteret har 42,4%
opplyst at de har nedre ryggproblemer, og heler 72% med stort avvik i
gangmønsteret har smerter i nedre del av ryggen. Asymmetri er der
f.eks. den ene foten peker innover og den andre rett frem eller utover.
|
Tabell 4. Viser
sammenhengen mellom gange og utbredelse av nedre ryggplager. |
|
LØPING PÅ
TREDEMØLLE OG FEILSTILLING |
 |
Denne undersøkelsen ble
gjennomført på forskjellige treningssentra i Bodø og Oslo. Undersøkelsen
ble gjennomført i perioden 2000 til 2001. Undersøkelsen ble gjennomført
med visuell observasjon av løpere på tredemøller. Problemformuleringen
som var utgangspunktet for undersøkelsen er at en tredemølle som er 60 -
70 centimeter bred på løpeflate og med dertil tilhørende støttestativ
vil endre fotens stilling ved løping. Noe som ble bekreftet.
Undersøkelsen viser at 5%
løper riktig, 15% noe avvik, og 80% løper feil. |
Tabell 5. Viser
feilbelastning i løping på tredemølle. |
|
 |
GANGMØNSTER PÅ MYKT UNDERLAG |
 |
Undersøkelsen er
gjennomført i perioden 1998 til 1999 på flere badestrender i Danmark og
Norge. Undersøkelsen er gjennomført med video og visuelle observasjoner.
Tanken bak undersøkelsen var å se om gangmønstret endret seg fra mykt
underlag gående barbent til hardt underlag med sko.
Undersøkelsen viser at
gående barbent på mykt underlag så går 85% riktig, og 10% noe avvik, og
bare 5% har stort avvik. |
Tabell 6. Viser
gangmønsteret på mykt underlag (på stranden). |
|
LASERMÅLING AV ROTASJONEN I BEKKENET GÅENDE |
 |
 |
Illustrasjon viser ved
lasermåling festet til bekkenet. Målingen er gjort ved at personen har
en "riktig" gange, og alle rotasjoner i underekstremiteten er inkludert. |
Illustrasjon viser ved
lasermåling festet til bekkenet. Målingen er gjort ved at personen har
en "feil" gange, og alle rotasjoner i underekstremiteten blir redusert
eller opphører. |
UTBREDELSE AV PROBLEMER I FOT,
LEGG, OG KNE |
|
SAS (N=250) |
Scancell (N=100) |
Norsk
industri (N=8500) |
Fotproblemer |
57,8 % |
67,9 % |
55
% |
Leggproblemer |
28,5 % |
17 % |
20
% |
Kneproblemer |
48,7 % |
30,2 % |
35
% |
|
Tabellen viser en
utbredelse av ikke legeregistrerte problemer som brukerne
selvrapporterer i undersøkelse. Vi vet med sikkerhet at 80 - 90 % av
disse problemene er skorelatert eller at skoen kan være en: Utløsende -
opprettholdende - og eller forverrende faktor. |
Tabell over
selvrapporterte problemer |
|
 |
SKO OG ERFARING I SAS SKANDINAVIA (Resultatene er fra perioden 2000
til 2002) |
Selvrapporterte problemer ved de forskjellige skomerkene. Lavest poeng
er best.
Skomerke |
Verdi
problem |
Avvik i cm |
Bruker
rangering |
Faglig
rangering |
BATA |
276,1 |
1 |
1 |
1 |
VERNER |
294,2 |
1 |
6 |
2 |
TERRA |
375 |
1,5 |
2 |
3 |
HKS |
412,4 |
2,5 |
4 |
4 |
ARBESKO |
434,1 |
3 |
7 |
5 |
OTTER |
442,3 |
3 |
5 |
6 |
ATLAS |
737,5 |
4,5 |
3 |
7 |
|
Tabellen viser klart
sammenhengen mellom utbredelse av problemer og avvik i skoen akse. Det
viser også at brukeren velger strobelsko fremfor pinnesko.
Verdi problem: Her
er alle registrerte problemer hos brukere av dette merket summert.
Avvik i cm: Er avvik
i skoens form (akse) i forhold til fotens form (akse).
Bruker rangering: Er
hvordan brukeren har rangert de forskjellige skoene.
Faglig rangering: Er
den rangeringen som er utført på faglig grunnlag. |
Skoene i tabellen Bata,
Terra, og Atlas er strobelsko.
|
BRUKERMENINGER OM SIKKERHETSSKO I SAS
(Høyest poeng er best)
Skomerke |
Verdi poeng |
BATA |
243 |
VERNER |
180 |
TERRA |
237,5 |
HKS |
200 |
ARBESKO |
170 |
OTTER |
185,7 |
ATLAS |
222 |
|
Denne tabellen viser
brukerens egen vurdering av skoene som brukes. Verdi poeng er en
oppsummering av angitte tallverdier samlet for hvert enkelt merke.
Resultatet fra denne tabellen er grunnlaget for brukerens rangering på
foregående tabell.
Brukerne har en preferanse
til strobelsko i forhold til pinnesko. |
Tabellen viser
forskjellige merker av sko og brukerens rangering.
|
N=132 |
|
|
|
JA |
NEI |
Er skoen varm |
78 % |
22 % |
Glad i skoen |
62 % |
38 % |
Bruker innleggsåler |
28 % |
72 % |
Dårlig sklisikkerhet |
32 % |
68 % |
Fuktig på bena |
50 % |
50 % |
Skoen har betydning for problemet |
53 % |
47 % |
Bedre uten sikkerhetssko |
53 % |
47 % |
Bedre i ferie, fritid, og sport |
70 % |
30 % |
|
Brukerne av sko har
meningsberettige synspunkter på de skoene som de er "pålagt" å bruke i
sitt arbeid. |
Tabellen gjengir
brukermening om alle skomerker samlet. |
|
 |