Materialvalg.

Når vi snakker om materialer som benyttes til såler, avlastning, og korrigering så vil alltid spørsmålet om hva vi skal velge av material være sentralt, som kriterium for valg av material har vi flere sentrale forutsetninger som må være førende:

• har pasienten allergi eller reaksjoner på materialer (latexallergi, polyetylenallergi,  m.v.)

• skal materialet brukes til avlastning, eller korrigering (dynamisk belastning) (avlaste høy densitet - korrigere lav densitet til materialene)

• skal materialet brukes til en reversibel eller en irreversibel tilstand

• skal materialet brukes i et antistatisk miljø, eller der det er påkrevd med ESD sko

• skal materialet brukes i miljøer med høy eksponering av trykk (løp, fotball, store gangdistanse som postombærere, sykepleiere,  m.v.)

• skal materialet brukes 100 % eller delvis slik som 20 - 80 eller 80 - 20. (20 % bruk av sålen, og 80 % uten såle - eller 80 % med såle og 20 % uten såle)

• hvor lang bruksfrikvens regnes til materialet  (1 uke - 1 mnd - eller 1 år)

• om brukeren (vekt, går meget, går riktig, gode føringstester, yrke, motivasjon, almenntilstand)

• skal materialet bearbeides, formes eller individuelt tilpasses

August Krogh instituttet i København har gjennom forskning dokumentert at undelagsmatter har ingen betydning hos brukere av strobelsko, men en liten effekt hos brukere av pinnesko. Dempingen produseres i skoen og ikke i underlaget hvis man bruker sko, derimot går vi barbent så er dempingen produsert i underlaget.

Såle, avlastning og korrigeringsmaterialer

Stort sett så er alt material som brukes til korrigering og innleggsåler et termoplastisk material. Hardplast som glassfiber, kompositt benyttes i til skinner og andre orteser og proteser for irreversible tilstander. Problemet som vi møter på materialsiden er "navnene" på selve materialet. De fleste fabrikanter eller leverandører av sålematerial  konstruerer sitt eget navn på materialene. Så et material kan ha opptil 20 forskjellige navn. Når vi snakker om termoplastiske materialer så har vi to grupper: det er åpne cellestrukturer, og lukkede cellestrukturer (se meny 6).

Vi sier at gummimaterialer (elastikk) brukes til støtdemping - og plastiske (regressivt) materialer til støtabsorpsjon. Mange materialer har en blanding av disse egenskapene noe som gir materialet et større bruksområde. Alle materialer med støtdempende egenskaper produserer kompresjonsvarme, noen materialer transporterer varmen bort, mens andre akkumulerer varmen i materialet.

Materialer som har "luftceller" isolerer bedre enn material som ikke har "luftceller".

Vi inndeler materialene etter følgende kriterier:

A: Avlastende materialer med litt støtdemping eller støtabsorpsjon.

S: Støtdempende og støtabsorberende material. Inndeles etter LD - MD - HD tilpasses etter pasienten vekt, og kompresjon.

K: Korrigerende material benyttes til å korrigere akser, belastning. Inndeles også etter LD - MD - HD tilpasset etter pasientens vekt, og korrigeringsgrad.

Dette betyr at vi i mindre grad er "opptatt" av navnet til materialet, men egenskapene som vi kjenner. Vi inndeler dette etter plastmaterialer og gummimaterialer og tekstilmaterialer. I prinsippet kan det meste brukes til de forskjellige bruksområdene.

Vi inndeler material i grupper

• Termoplastiskmaterial - høy densitet (HD) - middels (MD), og lav densitet (LD) = Eks. Plastazote, evazote, multiform, peltitte,
• Hardplastmaterial = Eks. Glassfiber, epoxy
• Gummimateriale - naturgummi - syntetisk gummi= Eks. silicone, latex, gel, sorbothane, viskoelastiskemateriale.
• Ull og foammaterialer= Eks. Ull som filt, Fleecy web, sponge rubber, skumgummi
• Andre grupper= Eks. Kork, multikork, tre, laminat, vinyl, litec, cambarel

Materialegenskapene og holdbarheten er ofte et resultat av densiteten (materialtetthet) til selve materialet, og om det er åpne eller lukkede celler. Skumgummi har lav densitet og Plexiglass har høy densitet. De forskjellige plastiske materialene kan endre karakter og struktur ved å tilsette kjemiske stoffer, eller bindinger.