8.2.3
HVA
ER TERMOPLAST
Om termoplast
Formålet med å belyse
termoplast er å gi deg en grunnleggende
innføring i de spesielle egenskapene til termoplaster, og metoder
for å bearbeide termoplaster. Mest oppmerksomhet vil bli viet
Polyetylen- PEHD, som er materialet størstedelen av våre produkter
består av.
Litt om
Termoplaster
Termoplaster er oppbygd av lineære eller forgrenede polymerer. Kraften
som holder molekylene sammen er svake sekundære bindinger, såkalte "van
der Wals" bindinger. Disse bindingene blir svakere ved oppvarming og
fører til at molekylene får økt bevegelighet, samtidig som materialet
mykner. Når materialet avkjøles stivner det igjen uten at egenskapene
forringes nevneverdig. Termoplaster kan derfor omsmeltes og brukes flere
ganger.
De mest brukte termoplastene er Polypropylen, PP, og Polyetylen, PE.
Hva er Polyetylen?
Polyetylen er en delkrystallinsk termoplast med forkortelsen PE som ble
utviklet først på 1930 tallet. I 1953 tok man i bruk en ny metode,
Ziegler metoden, som er basis for fremstilling av PE i dag.
PE blir fremstilt ved polymerisasjon, hvor etylen under trykk, høy
temperatur og ved hjelp av en katalysator danner kjedemolekyler.
Molekylkjedenes lengde, eller materialets molekylvekt bestemmer
egenskapene til materialet. Lange kjedemolekyler og høy krystallinitet
gir forbedring av en lang rekke egenskaper.
Polyetylen kan gjenvinnes 100 %.
PE tilhører gruppen
polyolefinene, og finnes i mange forskjellige kvaliteter.
Hovedgruppene
er:
PELD (low density) er mykt
og fleksibelt, spesifikk vekt: 0,910 - 0,925 g/cm3 PEMD ( medium density) befinner seg mellom PELD og PEHD, spesifikk vekt:
0,926 - 0,940 g/cm3 PEHD ( high density) er hardere og mer stabilt, spesifikk vekt: 0,941 -
0,965 g/cm3 PEHD 500 og 1000 med meget høy densitet, kjennetegnes ved høy
slitestyrke og gode glideegenskaper.
Det finnes i tillegg mange
forskjellige modifikasjoner av PE, samt blandinger med andre polymerer.
Bruksområde
PE har pga. sin lave pris, gode slitestyrke og kjemikalieresistens blitt
populært som materiale innenfor forskjellige typer industri. I kjemisk
industri brukes PEHD rør og rørdeler / fittings, og PEHD plater til
sveising av kar, tanker og beholdere. I mekanisk industri brukes ofte
PEHD 500 eller PEHD 1000 til tannhjul, foringer, tetninger, sliteplater,
føringer etc. I landbruket brukes PEHD plate til kledning av siloer, og
PEHD rør til transport av silofor og gjødsel. PE er godkjent for bruk
innen næringsmiddelindustrien og PEHD brukes til skjæreplater, former,
skilleplater i frysere etc., og PELD brukes til folie og emballasje.
PEHD rør er mye brukt til rørledninger for vann og kloakk i
kommunalsektoren. Rør i PEMD brukes til gassrørledninger.
Egenskaper for PE
PE er et relativt bløtt og fleksibelt plastmateriale som ikke tåler like
store spenninger som PA, POM og PET før det deformeres. Kjervslagstyrken
er derimot meget høy selv ved lave temperaturer, og dette betyr at deler
i PE kan utsettes for utrolige påvirkninger.
PE har en meget dempende virkning overfor slag og vibrasjoner, og kan
med fordel benyttes under tøffe forhold.
PE har lav friksjon og den glatte overflaten er meget avvisende
overfor belegning.
Anvendelsestemperaturområde for PE er normalt fra -50 til 80º C, men
PEHD 1000 kan brukes ned til -260º C, som tetninger etc. Det
krystallinske smeltepunkt for PEHD er ca. 135º C.

Litt mer om Herdeplast og
termoplast
Herdeplast,
plasttyper som under fremstilling av det ferdige
produkt undergår kjem. reaksjoner som gjør at plasten herdner. Den lar
seg ikke smelte igjen ved oppvarming. H. er f.eks. fenol-epoksy-uretan
og umettet polyesterplast. Plasttyper som mykner el. smelter ved
oppvarming, kalles termoplast
Plast
er et syntetisk materiale kunststoff som lages gjennom
polymerisasjon. Plast kan formes til fibre eller i
filmer, og har mange bruksområder, fra industri til
hverdagslige ting som skåler eller klær. Plast ble
utviklet i begynnelsen av 1900-tallet, og
produksjonsmetodene bedret seg mye utover århundret,
særlig etter andre verdenskrig og utviklingen av
oljeindustrien.
Det er to
hovedkategorier av plast: termoplast og herdeplast.
Termoplast kjennetegnes ved at den kan formes på nytt
ved å varmes opp, mens herdeplast får endelig form når
plasten er herdet. All plast er organisk og inneholder
karbon. For eksempel er plasten polyetylen bygd opp av
enheter av molelylet etylen - som har kjemisk formel
C2H4.
Eksempler på termoplaster:
-
Polyamid (også kjent som nylon).
-
Polykarbonat (PC) (også kjent som lexan. Brukes i
f.eks. skuddsikker plast).
-
Polyeten (PE) (plastposer er som regel laget av
plasten polyeten, eller polyetylen).
-
Polyvinylklorid (PVC) PVC-plast blir brukt til
f.eks. takrenner, hageslanger og til isolasjon i
elektriske ledninger.
-
Polymetylmetakrylat (PMMA) (også kjent som akryl).
-
Polypropen (PP) (brukes til plastposer, plastsekker,
plastflasker, og plastbokser)
-
Polystyren (PS) (PS er bl.a. utstrakt brukt til
engangsartikler, skilter, kabinetter, maskindeler,
bildeinnramming).
Termoplast kan deles opp i to hovedtyper: amorfe og
delkrystalinske. Eksempler på amorfe termoplaster er:
PMMA (akryl), PC (Polykarbonat) og PVC. Eksempler på
delkrystalinske termoplaster: PA (Polyamid el. Nylon),
PE (Polyetylen) POM (Polyacetal el. Delrin) En
hovedregel er at amorfe materialer er lett å lime, er
lite bestandige mot løsemidler og er gjennomsiktige mens
det motsatte gjelder delkrystalinske.
Eksempler på herdeplast:
 |