|
|
Korrigeringsteknikk inndeles i syv kategorier slik som: 1. BMS (lages av biomekaniske terapeuter) 2. Akseendrende (biomekanisk korrigerende) 3. Kompresjon (trykk på områder) 4. Avlastende (endre - flytte trykk) 5. Støttende (støtter opp områder eller bue) 6. Opptredende (påfører styrte muskler eller områder økt aktivitet). 7. Ortopediske såler (lages av Ortopediingeniører) Til de forskjellige kategorier benyttes alt fra: såle, sko, tape, material festet til fot, og material av forskjellig densitet festet mellom fot og sko, strømper, gangtrening, og en kombinasjon av forskjellige metoder.
Korrigeringsteori. Korrigeringsteori er læren om hvordan vi ved hjelp av teknikker, og metodikk kan endre belastning, trykk og akser. Korrigeringsteori har også som hensikt å sette deg i stand til å vurdere risiko og sårbarhet ved de tiltakene som iverksettes. Som styrende teori sier vi at en hver montering på en såle, i en sko, eller på hud vil påvirke forholdet mellom kraft og motkraft. Endring i forholdet mellom kraft og motkraft vil påvirke eller endre belastningen og aksene i underekstremiteten. Det er alltid en stor risiko å korrigere de biomekaniske forholdene i en fot, du vil endre alle aksene i underekstremiteten, du kan utløse - opprettholde - og eller forverre andre tilstander og problemer. Vi benytter derfor alltid regressive materialer som etter en tid mister egenskapene etter hvert som funksjonen i foten eller underekstremiteten øker. Korrigeringsteknikk er en kombinasjon av tradisjon og dokumentasjon. Vi ser dessverre så alt for ofte utøvere innen korrigeringsteknikk som ikke har kunnskap og kompetanse innen fagfeltet, men har store kommersielle interesser i dette markedet.
Ortopediingeniører og fotsenger.
Når vi klassifiserer graden av plattfot (pes plano) og hulfot (pes cavus) benytter vi et anerkjent system som heter Kapundjis inndeling. Dvs. cavus II – IV og pes plano II – IV. Disse gradene er fra muskulært betinget til total deformasjon eller feilstilling av knokler. Undersøkelser som er gjennomført viser at pasienter med fotproblemer som: pes plano, pes cavus, pes plano transversus, plantarfasciitt, defigurasjoner får en og samme såle hos Ortopediingeniører, og ingen tester eller vurderinger av fotens mobilitet, funksjon, sko, yrke, eller andre vesentlige forhold blir lagt til grunn. Alle får såler - og ingen får opptrening, øvelser, veiledning om sko for brukergrupper eller brukerbehov, m.m.
Forskning viser at fotsenger ikke reduserer muskel og skjelettplager eller ryggproblemer. Vi bør og må tenke fra statikk til dynamikk. Alle erfaring viser at opptrening har bedre effekt enn avstivning eller passifisering.
Hva er korrigeringsteknikk?
Ved å innrette forskjellige komponenter mellom foten og underlaget (sko), vil vi kunne benytte eller utnytte oss av de kreftene som er mellom kroppsvekt (BW) og bakkemottrykk (GRF) i en korrigerende eller leddfrigjørende hensikt (ved navicularefiksering vil vi ved å legge en riktig korrigering oppnå bedre leddfrigjøring ved 5 minutts gange eller du ville oppnå ved 10 minutts leddfrigjøring).
-
En teknikk for å endre: trykk, belastning, motkraftfaktorer, gange, akse, bevegelse, og dynamiske aspekter i underekstremiteten
-
Kan utføres ved hjelp av: sko, øvelser, leddfrigjøring, bevisstgjøring, tape, innleggsåler, m.v.
-
Viktig verktøy for å eliminere faktorer som er: utløsende - opprettholdende - og eller forverrende på tilstanden
-
Kontrollerbar, etterprøvbar metode med høy grad av validitet og reliabilitet
Hvordan bruke, - og utføre korrigeringsteknikk:
-
Vi bruker korrigeringsteknikk som en metode for å nå et mål
-
Må alltid skje i samhandling mellom pasient, terapeut, eventuelt foreldre eller foresatte
-
I behandlingsperioden med korrigeringsteknikk må det være mest mulig stabilitet (arbeid, sko, aktivitet, m.v.)
-
Korrigeringsteknikk ved bruk av innleggsåler må skje på grunnlag av datapedografisk analyse
-
Korrigeringsteknikk skjer på grunnlag av blant annet: ganganalyse, leddtester, skoanalyse (se nedenfor)
Kraft og motkraft.
Korrigeringsteknikk som anvendes til disse sålene er basert på forholdet mellom kraft og motkraft. Hele teorien bygger på å gjenskape balansen mellom kraft og motkraft. Forutsetningen er selvfølgelig å kunne identifisere de faktorer som gir motkraft i forhold til kraftmomentet. Muskler er kraft og leddmobilitet, kroppstyngden, og bakkemotkraften er en motkraft. Misforhold i balansen mellom kraft og motkraft vil gi feilstillinger, feilbelastninger, og belastningslidelser. Til å gjenskape en balanse så bruker vi forskjellige metoder slik som: opptrening av muskler eller muskelgrupper, innleggsåler for å motvirke motkraften (øker kraftmomentet), kombinasjonen mellom sko, opptrening, og innleggsåler. Materialet som vi bruker til innleggsåler må alltid ha en høyere kompresjonsmotstand enn vekten som skal korrigeres.
Risikovurdering.
Skal alltid vurderes i forhold til faglig forsvarlighet og din kunnskap og kompetanse. Når du skal avlaste eller korrigere områder eller akser i foten vil trykket og belastningen endres i foten, kneet, hoften og i ryggen. Derfor så kan en enkel "uskyldig" innleggsåle utløse kompliserte problemer i andre områder enn i foten. Du kan heller ikke isolere et tiltak uten å ta hensyn til intervensjonsfaktorer som: sko, underlag, arbeidsprofil, føringstester, sykdommer, m.m. Se risikoanalyse under kvalitetssikring i hovedmeny.
