Datainnsamling før behandling.

1. Konsultasjon: Hva er problemet?

Et problem kan være enkelt sammensatt med enkle svar og løsninger. Men erfaring viser at selv de enkleste problemene kan være svært sammensatt med sekundærproblemer på andre områder enn hvor problemet er ved konsultasjon. Årsaken kan ha et annet opphav, enn hva pasienten oppsøker deg for. Eksempel: Oppsøker deg for smerter i leggen, årsaken kan være konkavitet i sko.

2. Introduksjon og informasjon om problemet (av pasienten).

Hvordan opplever pasienten problemet, hva tror vedkommende om årsak, sammenheng, historikk. Her skal du ved hjelp av spørreteknikk får svar på: Hvem – Hva – Hvor – Hvorfor – Hvordan – Når. Erfaringen er at pasienten har svaret på årsaken, det er bare din teknikk som avgjør om du får svaret.

3. Lokalisere og definere problemet.

Er problemet artrogen – myogen – nevrogen. Blir problemet bedre ved ferie, sport, eller andre aktiviteter. Er problemet reversibelt eller irreversibelt. Kan problemet lokaliseres til et punkt eller til et område.

4. Identifisere de etiologiske faktorer.

Hva er: utløsende – opprettholdende – og eller forverrende på problemet. Er problemet arbeidsrelatert, idrettsrelatert, m.v. Hvordan er arbeidsprofilen, arbeidsplassprofilen, ergonomiske egenskapene til arbeidsskoene, bevegelse og gangbelastningen.

5. Dokumentere og verifisere diagnose.

Føringstester, leddtester, datapedografisk analyse, datagrafisk analyse, ganganalyse, leddfrigjøring, etablere objektive parametere. Journalføring og metodeskjema.

6. Behandlingskonklusjon og kvalitetssikring.

Beskrive hvordan behandlingen skal utføres, og hvilke tiltak som skal iverksettes. Utforme prosedyre for å avdekke svakhet og svikt i behandlingen. Etablere systemer til justering og forbedring av iverksatt tiltak. Pasienten fører individuell logg som viser utviklingen.

7. Behandlingstiltak og forventet måloppnåelse.

En behandling kan ha som mål å fjerne smerten, redusere smerten, eller at smerten ikke forverres. Hos noen grupper kan det å forsinke smerteutviklingen være selve målet. Er det inkludert primærproblemer og sekundærproblemer inn i forventet måloppnåelse av behandlingen. Hvilken behandling velges og hvorfor.

8. Evaluering av objektive måloppnåelse.

Har vi oppnådd effekt i forhold til de parametere som er satt. Er bevegelsen økt, steget blitt lengre, føringstestene blitt bedre.

9. Effektoppnåelsen.

Har vi oppnådd det vi forventet av resultat. Hvis ikke hvor langt tilbake i logistikken må vi gå for å forbedre eller justere behandlingen. Har det skjedd endringer eller forbedringer som er målbar.

10. Oppfølgning og kontroll.

Vi må utarbeide planer og prosedyrer for oppfølgning etter 14 dager, 1 måned, etter 1 år. Kontrollmålinger av funksjon og effekt.

Pasientinformasjon og intervju

Pasientopplysninger ved intervjusituasjon

A. OM PASIENTEN OG ARBEIDET.

Denne delen skal kartlegge de faktorer som kan: utløse – opprettholde – og eller forverre problemet. Ved ”dårlig” metodikk i denne fasen så vil svært mange opplysninger av vesentlig betydning utebli. Erfaringen viser at ca 70 – 80 % av grunnlaget til behandlingen (diagnostikken) legges her.

 1. Hvem er pasienten?

1. Navn (fornavn, mellomnavn, etternavn).
2. Født dato (dd. mm. år) ikke personnummer. Denne delen brukes ofte som søkeparameter.
3. Boligadresse (eller der vedkommende oppholder seg) postadresse,
4. postnummer, by (sted), gate, postboks, land.
5. Telefon (dagtid – arbeid). Mobiltelefon, hjemmetelefon, telefon på arbeid.
6. E-postadresse (for å nåes via data)
7. Vekt (arbeidsvekt)
8. Skostørrelse (arbeidssko – primærsko)
9. Sykdom eller lidelse som kan gi disse problemene (diagnostisert av lege)
10. Sykefravær grunnet disse lidelsene (oppsøker deg for)
11. Går til behandling (som har betydning for problemet – må ikke komme i konflikt med din behandling – lege eller terapeut kan kontaktes)
12. Lege (navn – telefon – hvor lenge har vedkommende brukt legen)
13. Terapeuter (fysioterapeut, ergoterapeut, fotterapeut, eller annet)

 2. Hva gjør pasienten?

1. Arbeidsplass (utearbeid – innearbeid – begge deler)
2. Type arbeid (snekker – lege – idrett – skoleelev – soldat – m.v.)
3. Ansiennitet (hvor lenge har du hatt dette arbeidet)
4. Arbeidshistorikk (har du skiftet arbeid, kombinert med annet arbeid)
5. Hobby, idrett, fritid (går, står, belaster, sitter, danser, jakt, fiske)
6. Ferie (by, fjell, skog og mark, bade, bil, m.v.)

 3. Hvordan utfører pasienten arbeidet (virksomhetsteori)?

1. Gående, stående, eller sittende arbeid (hvor mange steg per døgn, uke, periodisk gange, like meget hver dag, eller dager som er hektisk eller rolig)

2. Arbeidsutførelse (hvordan utføres arbeidet kroppslig, løfting, gangretning, sidesveis bevegelse, på kne, statisk, dynamisk, rolig tempo, stressende tempo, tidspress, samler opp). Arbeidsplassen (hardt underlag, mykt underlag, matter, rette, bevegelsesflater, ryddig gulv, ganglengde på arbeidsplassen, kaldt, varmt, varme i gulv, fast underlag, bevegelig underlag (båt), trapper, leider, glatte flater, m.v.)

  4. Hvilke sko bruker pasienten?

1. Arbeidssko (sikkerhetssko, vernesko, antistatisk, ESD, elektrisk ledende, støvler, støvelett, vintersko, sommersko, åpne, klogger, varmebestandige, spikertrampsåle, pinnesko, strobelsko, termosko, uniformssko, idrettsko, m.v.)
2. Fritidssko (board, slip, kombinasjon av board og slip, klogger, tøfler)
3. Brukerbehov (medisinske, anatomiske, yrke, idrett)
4. Innleggsåler (regressive, progressive, støtdempende, støtabsorberende, ortopediske, heldekkende såle eller ¾ såle, kjøpt på skobutikk eller lignende, laget av helsepersonell)

 5. Problemet som pasienten oppsøker deg for?

1. Sykdom eller lidelser (medfødt, ervervet)
2. Behandling hos lege eller spesialist for problemet
3. Er problemet habituell (kommer og går, alt etter hva som blir gjort)
4. Variasjoner (bedre i ferie, fritid, eller når pasienten utfører sport)
5. Varighet (hvor lenge siden første bemerkning)
6. Type (primær, sekundær tilstand)
7. Problem (andre plasser som legg, kne, hofte, rygg, isjas, lumbago, m.v.)
8. Medisinering (smertestillende, betennelsedempende, annet av betydning, for behandlingen eller tilstanden)

B. OM PASIENTEN OG BEHANDLINGEN DU GIR

Denne delen er ikke tenkt som en oppskrift på selve behandlingen, men hvilke metoder som du bør bruke til å innhente nødvendig informasjon. 

1. Metoder (arbeidsprofil, pedometrisk analyse, ergonomisk test av sko, datapedografisk analyse, selvrapporteringsskjema, terskelnivå på sko, datagrafisk analyse av sko)
2. Analyser (gange, fot, kne, hofte, holdning, funksjon, ledd, Windlass, m.v.)
3. Etiologi, diagnostikk og behandling (taping, korrigering, avlastning, sko, opptrening, bevisstgjøring, arbeidsjustering, m.v.)
4. Evaluering (journal, skjema, parameter før – under – etter)

Journalføring eller nedtegning.

Nøkkelord: Validitet, reliabilitet, dokumentasjon, kvalitetssikring, etterprøvbarhet, og

kontrollerbarhet.

Journalføringen skal være så dekkende som mulig inne for din helsefaglige kompetanse, og ivareta den faglige forsvarligheten som skal ligge i bunnen. Det ligger alltid en historie eller en forhistorie til et problem eller en lidelse.

Terapeuten skal kartlegge de: utløsende – opprettholdende – og eller forverrende faktorer til problemet eller lidelsen. Det betyr i praksis å anvende metoder som sannsynliggjør misforholdet mellom kraft og motkraft.

Terapeuten skal i all enkelhet bruke:

1. Selvrapporteringsskjemaet

2. Diagram for inntegning av problemområde

3. Underbyggende metodeskjemaer

4. Dynamisk dokumentasjon og analyse