Foten fra medialsiden |
 |
Palpasjonsanatomi er en
viktig metode til å anvende teoretisk anatomi. Vi benytter
palpasjonstester på medialsiden til å kartlegger avvik og endringer i de
funksjonelle strukturer slik som: knokkelfremspring, senefester,
muskler, leddspalter.
Når vi begynner på
medialsiden så starter vi med metatarsophalangial leddet (grunnleddet
til 1.te.tå.), så beveger vi oss proksimalt til cuneiforme mediale og
leddspalten mellom metatarsalknokkelen og cuneiforme mediale, vi
palperer oss mot Os naviculare, for så å palpere den distale ende av os
tibia (mediale malleolus). Vi palperer oss frem til caput tali, og
videre til sustentaculum tali og tuberculum mediale.
Teknikk: Det er
viktig at du holder rundt hælen med venstre hånd, og palperer med høyre
tommelfinger.
Vi får spesielt brukt for
disse testene ved tilstander som: Plattfot, FHL, nedsatt
windlassfunksjon, hulfot, navicularefiksering. |
Fig 1. Foten fra
medialsiden |
 |
 |
 |
 |
Fig 2.
Hold foten slik som bildet viser. Palper rundt det høyeste punktet,
flekter og ekstender 1.te tå. |
Fig 3.
Før tommelen proksimalt langs 1.te metatarsalknokel. Ca 4 – 5
fingerbredder fra grunnleddet til 1.te tå ligger cuneiforme mediale.
|
Fig 4.
Før tommelen proksimalt fra cuneiforme mediale. Ca 2 – 3 fingerbredder
distalt lokaliserer du tuberositas naviculare. |
Fig 5.
Før tommelen ca 2 fingerbredde fra tuberositas naviculare, og opp. Her
palperer du den proskimale enden av tibia. |
 |
 |
 |
 |
Fig 6.
Mediale malleols referansepunkt. Før tommel og pekefinger langs den
mediale malleol og ”kjenn” de forskjellige fremspring.
|
Fig 7.
Før tommelen ca 2 fingerbredde frem fra malleolen, så finner du caput
tali. Det kan være enklere å palpere denne delen ved at foten er
plantarflektert. |
Fig 8.
Mediale malleols referansepunkt. Før tommel og pekefinger langs den
mediale malleol og ”kjenn” de forskjellige fremspring.
|
Fig 9.
Tuberculum mediale ligger oppe bak sustentaculum tali.
Kan palperes oppe bak sustentaculum tali. |
 |
Foten fra lateralsiden |
 |
Vi starter
palpasjonsanatomien fra grunnleddet 5.te tå. |
Fig 10.
Foten sett fra lateralsiden |
|
|
|
 |
 |
 |
 |
Fig 11.
Grunnleddet 1.te tå er lett å lokalisere.
|
Fig 12.
Før tommelen bakover, og det fremspringet du kjenner på 5.te
metatarsalknokel er tuberositas 5.te metatarsalknokel.
|
Fig 13.
Når du har lokalisert tuberositas 5.met. fører du tommelen som vist
på bildet.
|
Fig 14.
Calcaneus er lett å lokalisere. Før tommelen langs calcaneus
laterale side og kjenn etter utspring
|
 |
 |
 |
 |
Fig 15.
Et lite fremspring. Lokaliseres under laterale malleol |
Fig 16.
Spissen på Os fibula (apex) kan palperes |
Fig 17.
Spissen på Os fibula (apex) og kanten på Os tibia kan palperes.
|
Fig 18.
Spissen på Os fibula (apex) og kanten på Os tibia kan palperes.
|
 |
 |
|
Fig 19. Plantarflekter foten,
lokaliser Trochlea tali i forkant av Os fibula distale ende. |
Fig 20.
Sinus tarsi kan være litt vanskelig å lokalisere.
|
|
 |
Andre palpasjonsområder i foten |
 |
 |
 |
Fig 21.
Palper rundt tuber calcanei. |
Fig 22.
Utspring til Lig. Plantare longum. |
Fig 23.
To små erteformede knokler under grunnleddet til stortåa.
|
 |
 |
 |
 |
Fig 24.
Palper langs caput metatarsalia. |
Fig 25.
Denne muskelen har et forløp bak mediale malleol og under sustentaculum
tali |
Fig 26.
Lig. Calcaneonaviculare (spring ligament) kan ”presses” opp så vil
calcaneus bevege seg slik pilen viser.
|
Fig 27.
Ligg. Deltoideum er et meget sterkt leddband, og kan palperes på
medialsiden. |
 |
 |
 |
 |
Fig 28.
Ligg. Deltoideum er et meget sterkt leddband, og kan palperes på
medialsiden. |
Fig 29.
pasjon av arteria tibialis posterior.
|
Fig 30.
pasjon av feste til tibialis anterior.
|
Fig 31.
Palpasjon av musklene på dorsalsiden av foten |
 |
 |
 |
 |
Fig 32.
Palpasjon av arteria dorsalis pedis.
|
Fig 33.
Palpasjon av trochlea peronalis og musculus peroneus brevis.
|
Fig 34.
Palpasjon av feste til musculus peroneus brevis.
|
Fig 35. Feste til
leddbandet |
 |
Tester og analyser |
 |
 |
 |
Fig 36.
Palpasjon av slimposene i feste til akillessenen.
|
Fig 37.
Palpasjon av plantarfascien under foten.
|
Fig 38.
Palpasjon av et neurom. |
 |
 |
 |
 |
Fig 39. Press
leggen bakover i forhold til talus. |
Fig 40. Ved
leddbandskade vil smerten og bevegelsen øke. |
Fig 41. Palper ved
invertert hæl, og kjenn leddbandet |
Fig 42. Ved skade i
leddbandet vil smerten og bevegelsen øke. |
 |
Plattfot |
 |
 |
 |
 |
Fig 43. Plattfot som følge
av anatomisk feilstilling av talus |
Fig 44. Foten går i
valgus, og indre bue blir konveks. Ingen respons på tester. |
Fig 45. Barneplattfot er
oftest muskulært betinget. Plattfot under vekt, og delvis normal uten
vekt. |
Fig 46. Når foten belastes
flater den ut, og uten belastning er buen "normal". Misforhold mellom
kraft og motkraft. |
 |
 |
 |
 |
Fig 47. Når den mediale
bue er irreversibel med og uten belastning er det oftest en anatomisk
feilstilling i bunnen |
Fig 48.Ved en anatomisk
betinget plattfot er ofte Os talus feilstillet som vist her. |
Fig 49. Ved plattfot er
det ofte en kontraktur i m.tib.post, som gir en økt palpasjonssmerte. |
Fig 50. Når du sitter i
denne posisjonen løft foten i en ekstensjon samtidig som du
dorsalflekterer foten. Ved plattfot kan dette gi en smerte. |
 |
 |
 |
 |
Fig 51. Den
intermalleolare flate er normalt 15 grader utoverført. |
Fig 52. Den
intermalleolare flate medial tibial torsjon er flaten anteriørt eller
innoverført. |
Fig 53. Ved feilbelastning
i gangavviklingen vil dette kunne gi tverrplattfot. |
Fig 53. Ved en smerte i
grunnleddet til stortåa, vil belastningen øke på de fire laterale tærne. |
 |
Bevegelsestester |
 |
 |
 |
 |
Fig 54. Fot
inversjonstest. Viser utslag på 5 grader |
Fig 55. Fot eversjonstest
viser utslag på 5 grader |
Fig 56. Forfot
adduksjonstest. Viser utslag på 20 grader |
Fig 57. Forfot
abduksjonstest viser utslag på 10 grader. |
 |
 |
 |
 |
Fig 58. Test av m.
ekstensor hallucis longus (motstand) |
Fig 59. Test av
dorsalfleksjon av stortåa, viser her 70 - 90 grader (windlasstest). |
Fig 60. Test av m.
tibialis anterior (motstandstest) |
Fig 61. Test av m.
ekstensor digitorum brevis. Palper på utspringet. |
 |