Fig 1. Venstre kne. Sagitalt snitt fra laterale side. Membrana synovialis farget blå, fettvev gul, muskler rød, leddband i kne brungrønn

Fig 2. Høyre kne sett fra laterale side. Membrana synovialis er farget blå. Muskler rød, leddband brun,fettpute/vev lys gul, membrana interossea cruris lys brun.

Fig 4. Høyre kne sett bakfra. Leddkapselen er fjernet. Viser en lukket membrana synovialis som er farget blå, muskler farget rød, leddband farget brun, og menisk farget lyseblå.

Fig 5. Venstre tibia sett ovenfra. Menisker farget blå, leddband farget rosa, hyalinbrusk farget lyseblå.

Fig 6. Kneets anatomi fra en anterolateral side.

Fig 7. Viser det laterale tibiale platå.

Fig 9. Palpasjon av tendo infrapatellare som går fra patella til fest på tuberositas tibiae.

Fig 10. Palpasjon fra laterale femorale condyl til ligamentum infrapatellaris til tuberositas tibiae.

Fig 11. Palpasjon av condylus lateralis. 

Fig 12. Condylus lateralis er palpabel i den distale enden.

Fig 13. Kneets anatomi sett fra en antromedial side

Fig 14. Fingerens posisjon for å orientere seg på kneets anatomi.

Fig 15. Det mediale tibiale platå.

Fig 16. Det mediale tibial platå er punktet for å lokalisere den mediale menisk.

Fig 17. Tendo infrapatellare (ligamentum) er palpabel ved sitt fest på tuberositas tibiae

Fig 18. Palpasjon av tuberositas tibiae. Her kan vi også palpere bursae.

Fig 19. I orådet til det mediale tibiale platå finner vi feste til pes anserinus og bursaer lokaliseres til dette området.

Fig 20. Den femorale condylus medialis; den har en markert medial kant.

Fig 21. Adduktorknuten lokaliseres like bak den mediale femorale epicondyl.

Fig 22. Mediale epicondyl kan palperes like bak den mediale leddflaten til mediale condyl.

Fig 23. Den laterale femorale epicondyl

Fig 24. Palpasjon av distale ende av fibula. Viktig ved fibulafiksering.

Fig 25. Palpasjon av den mediale og laterale femorale condyl. Merk at den laterale condyl er høyere en den mediale.

Fig 26. Palpasjon av den trochleare grop mellom condylene.

Fig 27. Når kneet er passivt ekstendert kan vi palpere undersiden av patella.

Fig 28.  Måling av omkrets skjer 8 cm ovenfor det mediale tibiale platå. Her oppnåes den beste cirumferancen. 

Fig 29. Osgood-Schlatter syndrom lokaliseres til hevelse i området rundt tuberositas tibiae.

Fig 31. Venstre: Når tibia er innadrotert er den mediale menisken palpabel. Høyre: Når tibia er utadrotert er den mediale menisk tilbaketrukket.

Fig 33. Palpasjon av feste til musclus satorius, gracilis og semitendinosus. Du kan også se litt av bursaen som ligger under feste.

Fig 34. Palpasjon av musculus satorius, gracilis og semitendinosus.

Fig 35. Palpasjon av den laterale menisken og meniskens ligament (farget blå).

Fig 36. Palpasjon av det laterale collaterale ligament (leddband farget rødt).

Fig 37. Det laterale collaterale ligament er tettest tilgjengelig for palpasjon når kneet er flektert i 90°, og hoften er abdusert og utadrotert.

Fig 38. Palpasjon av senen til musclus biseps femoris.

Fig 40. Lokalisering av nervus peroneus (Ramus communicans peroneus).

Fig 41. Palpasjon av arteria poplitea.

Fig 42.  Når du skal teste det mediale collaterale ligament er den ”betste” måten  å åpne kneet medialt. Når du skal teste det laterale collaterale ligament så åpner du lateralt. 

Fig 44. Ventsre: Normalverider av graden av fleksjon  og ekstensjon i kneet. Høyre: Hvis  de siste gradene av ekstensjon reduseres med 10° eller mer som følge av smerter eller bevegelseinnskrenkning så kan det foreligge problemer som må utredes.

Fig 45. Vridningen (skru) i en ekstensjon i kneet vil femur rotere på tibia. I en ikke vektbærende stilling vil tibia rotere på femur.  

Fig 46. Rotasjonstest. Ventre: Når kneet er flektert, plasser et punkt på patella og et punkt på tuberositas tibia. Høyre: Når kneet er ekstendert vil punktet på tuberositas tibia rotere lateralt. Dette indikere at tibia har rotert lateralt på femur.

Fig 48. Venstre: Når leggen er utadrotert, press en valgusposisjon i kneet. Høyre: Når leggen er utadrotert og i en valgus, så ”rolig –sakte” ekstender kneet. Hvis det kommer et hørbart ”klikk”, så er testen positiv for en ”skade” på den mediale menisk, vanligvis i en posterior plassering. 

Fig 49. Venstre: en Apley`s kompresjonstest for menisk skader. Høyre: Apley`s test for ligamentskade.

Fig 50. Venstre: En ”Bounce” test. Flekter kneet. Høyre. La kneet passivt ekstendere. Normalt så skal kneet posisjonere seg i en full ekstensjon.

Fig 51. Ved væske i kneetleddet vil ikke kneet komme i en passiv ekstensjon ved en ”bouncing” test.

Fig 52. Venstre: En patellar femoral ”glidetest”, for å vurdere kvaliteten til den articulerende flaten til patella. Høyre: en test til forståelsen av leddstatusen til patella.

Fig 53. En ”hydropstest” i kneet. Ved hevelse presses patella opp. 

Fig 54. Ved ”mindre” væskeansamling vil det samle seg væske nedenfor selve leddet.