DATAPEDOGRAFI

7. DATAPEDOGRAFI

Fra Pedografi til Datapedografi Definisjonen på pedografi er: et statisk fotavtrykk av de vektbærende delene av fotsålen [Lat, pes fot + graphein skrive]. Det har så lenge "moderne" fotbehandling har vært utført av helsefagutdannet personell vært behov og krav til "gode" metoder for å dokumentere eller kvalitetssikre utforming av innleggsåler. Tidligere var det ortopediske skomakere som laget innleggsåler etter "simple" datapedografi. Fra 1980 så kom fotterapeutene for full fart og benyttet denne etablerte metoden for avtrykk av foten. I den senere tid er metodikken utviklet og nye metoder har tatt over. Når vi tar et pedografi står "barbent" på en pedografikasse som et stabilt underlag på et avtrykksbrett (fig 1.) eller en speilkasse (fig 2.), og i noen tilfeller i en gipskasse (fig 3.). Feilkildene til pedografi medfører at verdien til et slikt avtrykk har marginal verdi. Pedografi viser forholdet i foten statisk (når du står, og aksene i ro). Regnes i dag som første generasjon.

Fig 1. Apparat til Pedografi, og bearbeidet avtrykk ved pedografi	Fig 2. Speilkasse viser trykkpunkter	Fig 3. Formkasse og illustrasjon av den statisk aksen som her er relevant.

E-Med (trykkplate), Pedarsåler Er utførlig forklart i undermeny Force-plate analyse. Metodikken er en videreutvikling og digitalisering av pedografi. Metoden er forsvarlig til bruk for verifisering av fot, og ganganalyse. Den inovative delen inkluderer nå mennesket gående. Regnes i dag som andre generasjon.

Fig 4. E-Med analyse av trykket mellom sko og underlag	Fig 5. Pedarsåler måler trykket mellom sko og innersåle.	Fig 6. E-Med analyse av gående barbent over trykkplaten. Resultatet kan digitaliseres og pressenteres slik som her.

Datapedografisk analyse Datapedografi er en metode som viser belastningen og trykket mellom foten og skoen. Ved bruk av Datapedografisk analyse kan vi identifisere etiologien til problemet i foten. Vi har identifisert 18 intervensjonsfaktorer i sko som kan: utløse, opprettholde, eller forverre et fotproblem. Den eneste metoden som kan identifisere en eller flere faktorer fra sko, gange, eller om problemet er fotrelatert. Datapedografi benyttes i forskning av de ergonomiske egenskapene til "nye" sko som skal inn på markedet. Det kreves gode kunnskaper for å foretar datapedografisk analyse på en kvalitativ måte. Høsten 2008 startet jeg et samarbeid med ressurssenteret på Steinkjer videregående skole, og Høyskolen i Nord Trøndelag (HiNT). Disse utdannelsene er for å kvalifisere helsepersonell til å foreta biomekaniske tester, ganganalyse, metodikk, og datapedografisk analyse. Datapedografisk analyse er i dag den eneste valide objektive meotden for å vurdere sko, og for å identifisere om et fotproblem er skorelatert eller andre forhold (uspesifikk - spesifikk fotproblem). Datapedografi utføres med tre forskjellige typer såler (sen meny 8.6). 1. Såler med åpen cellestruktur som benyttes for kort tid (skotest ca 6 km). 2. Såler med lukket cellestruktur som benyttes over lengre tid (skotest ca 15 km). 3. Datasåler er en "spesialsåle" med print som etter en tids bruk viser belastningsområdene. Såle nummer 1 og 2 blir behandlet i eget dataprogram.

Fig 7. Forskjellige metoder og materialer som benyttes til Datapedografisk analyse.	Fig 8. Viser analyserte datapedografi. Bildene til venstre er fra samme person i forskjellige ergonomiske egenskaper i skoene, her får vi skorelatert plattfot til hulfot. Bildene til høyre er fra forskjellige personer i sko med riktige ergonomiske egenskaper, alle avtrykk er optimale.

Fig 9. Med datapedografi inkluderes den dynamisk aksen i TC. Vi kan derfor analysere datapedografiet og identifisere faktorer som påvirker den dynamisk aksen.

Datapedografi og transkripsjon
Transkripsjon av datapedografi.
	Datapedografisk analysene bekrefter hypotesen om at det er skoen som påvirker foten, og ikke motsatt. Ved bruk av pedografi kunne vi ikke tolke fotens belastning gående med sko på varierende dynamisk grunnlag. Alle bildene i denne presentasjonen er fra en og samme person i sko som har forskjellige ergonomiske egenskaper. Vi kan ved denne metoden enten teste skoens ergonomiske aspekter, og eller foten og underekstremitetens dynamiske aspekter. Fig 4. viser foten som er brukt til uttesting av sko med den "anatomiske" belastningsflaten. Før vi foretar en datapedografisk analyse så gjennomføres et sett av avanserte tester i foten og underekstremiteten, tester som: windlasstest, føringstester, mobilitetstester i fot, kne, og hofte. Gangdistanse ved denne testen er ca 3000 meter. Feil i skoens kommer som regel frem som et problem etter ca 1000 steg. Transkribere vi datapedografiet over på fotsålen, ser vi hvordan en sko kan feilstille, og feilbelaste foten. Bildene til venstre er tatt med forskjellige sko hos en og samme person. Når vi ser dette opp mot risikogrupper så kan skoene i seg selv være: utløsende - opprettholdende - og eller forverrende på en tilstand eller lidelse som f.eks. diabetikere, muskel og skjelettlidelser, forproblemer. Lyserød er normal. Lilla er stor belastning.
Fig 4. Den "normale foten"

Datapedografi på måling av skoens ergonomi (føringstester av fot gjennomført).
		Her ser vi et datapedografi fra en sko som har et integrert dempingsmaterial i hæl og forfot. Dette medfører en feilbelastning på disse områdene som kan være det motsatte av hva produsenten ønsker. Hælen på skoen var konstruert på en måte som ga en merkbar belastning i forkant av hæl. Denne produsenten opplyste på spørsmål om skoen ergonomiske egenskaper at den var full av ergonomi. Noe som datapedografi så til de grader motbeviser.
Fig 5. Feilbelastning i hæl	Fig 6. Belastning på foten

		Denne skoen gir en "feilbelastning" i forfoten. Produsenten er en av de få som markedsfører skoen som torsjonshemmende. Det kan vi også se på avtrykket. En sko skal være torsjonsfremmende.
Fig 7. Belastning forfot	Fig 8. Belastning forfoten.

		Her ser vi hvordan hælen "dropper utenfor". Dette er noe som oppstår når skoen har en bananform. Denne skoen har en bananform på 1,5 cm.
Fig 9. Litt "bananform".	Fig 10. Laterale belastning.

		Dette skomerke har en "konkavitet" i forpartiet som gir en konsentrert belastning på forfoten som kan gi problemer av forskjellig art.
Fig 11. Sko med konkavitet Fig 12. Trykk på forfoten

		Ved datapedografi kan vi raskt "plukke" ut negative forhold ved en sko som påvirker fotens dynamikk på en feil måte, og som i resultat kan gi utilsiktede problemer. Her ser vi en sko som har integrert demping i hælen, dempingsmaterialet er et gel material. Vi ser klart og tydelig området som "synker" ned i materialet av vekten mellom sko og fot.
Fig 13. Belastning hæl	Fig 14. Konkavitet i sålen
Datapedografi for måling av feilstilling i fot (ergonomiske test av sko gjennomført)
		Når vi skal ta et datapedografi så må vi vite hvilke sko som benyttes når vi utfører datapedografiet.
Fig 15. Plattfot	Fig 16. Hulfot