Kine

7.1 DIGITALISERT ANALYSE

1 kg er 9,8 N så hvis du har en kroppsvekt på 80 kg så er det 784 N. Det betyr at i heel impakt og maksimal forfotsbelastning så er tilvekstraten normalt en økning til 125 % av kroppsvekten (BW), her blir det her en tilvekst på 20 kg, og den samlete vertikale kraften blir 100 kg som igjen blir 980 N (se del 1 Kap 7,1). Ved flat fot vil (se del 1 Kap 7.1.2) vekten være 50 – 60 % av kroppsvekten i dette eksemplet blir dette 40 kg, 392 N. Figur 2 viser de forskjellige retningene til den vertikale kraften, og fasene for nedbremsing (deselerasjon) og akselerasjon.

Måleverdier horisontal tidslinje

Her må du benytte diagram til høyre for å sammenligne. 1 er impakt fra 0 til 32 ms. D kontaktpunktet mellom rullingen av hælen og videreføring av belastning til mellomfoten her etter 128 ms. E viser flat fot med vertikal kraft rett over leggen etter 224 ms. F er når hælen løftes fra underlaget her ved 320 ms. 3 er fra maksimal belastning på forfoten og begynner å overføre vekten til avspark, her ved 512 ms.

Når vi gjennomfører analyse av forholdet kraft og tid så ser vi på områder som: Om hælen i skoen og absorberer energi, og over hvor lang tid. Om skoen hemmer eller fremmer dorsalfleksjonen i foten, og hvor god denne dorsalfleksjonen er. Om forpartiet i skoen fordeler energien og over hvor lang tid.

Det vil alltid være individuelle variabler som man må inkludere i analyseresultatet. Til testene så er det også filmet med high speed kamra slik at vi kan jamføre analysen på flere nivåer.

Analyse gående barbent (fot - underlag)


Fig 1. Viser et digitalisert avtrykk på en force-plate. Høyre fot på skrå ovenfra. Lite kontakt i hælen og stor kontakt i forfoten. Liten belastning på tærne i avviklingen.	Fig 2. Viser et digitalisert avtrykk på en force-plate. Høyre fot på skrå ovenfra. God kontakt i hælen, god kontakt forfoten, og trykket ut første tå. Jamfør med diagram over.

Fig 3.Viser et digitalisert avtrykk på en force-plate. Høyre fot fra siden. Lite kontakt i hælen og stor kontakt i forfoten. Liten belastning på tærne i avviklingen.	Fig 4. Viser et digitalisert avtrykk på en force-plate. Høyre fot fra siden. God kontakt i hælen, god kontakt forfoten, og trykket ut første tå. Jamfør med diagram over.

Fig 5. Diagram til figur 1 og 3.	Fig 6. Diagram til figur 2 og 4.
Diagram refererer til fig 6: Her benyttes tre kurver som har forskjellig måleområder og farge. Rød er belastning på hælen, blå er forfotsbelastning, og sort er gjennomsnittet av rød og blå. A viser maksimal forfotsbelastning, og når maksimal forfotsbelastning (bør være en krafttilvekst på ca 25-30 % av kroppsvekten) går over i en toe off vises med 3 (her 950 N, og 600 ms). Linje 3 gir svært gode indikasjoner på steget fra maksimalbelastning forfot til avsparket går ut (bør være mellom 570 til 600 ms), Hvis vi har nedsatt dorsalfleksjon i avsparket eller korte steg så vil denne kurven reduseres, så ut fra denne kurven kan vi lese litt om stegets anatomi. B viser maksimal belastning i hælen, og når maksimal belastning på hælen 2 (her 790 N, og 230 ms) avtar, og foten går ned i flat fot. Vi ser også når kurven starter 1 (her 20 ms), den første avflatningen i kurven viser mekanismene som hælen har for å absorbere energien (fettvevsekspansjon, posisjonering av calcaneus) her vises en riktig kurve. C viser hvor belastningen fra hælen avtar, og belastningen til forfoten øker, vi har nå en likevekt mellom forfot og hæl (her på 390 N, og 410 ms). D viser når belastningen går fra hælen og gradvis over til mellomfoten (her etter 130 ms). E viser tidslinjen til C (her er den 410 ms). F viser når hælen løftes fra underlaget og vekten overføres til forfoten (her etter 540 ms). Avstanden mellom 1 og F dorsalfleksjonen i foten og bør være så lang som mulig (se figur 7 så ser du en avstand som er 430 ms, dette viser at vedkommende har liten dorsalfleksjon i foten når han går). Den blå kurven skal gå med jevn stigning, og ingen utflatninger (som du vises med pil på figur 5- 6).

	Digitalisert fot: 1-2-3 er fotens inndeling i intervaller når vi går. A blå linje er longitenduinalakse til foten som går fra hælen til tå nr 2. B er trykklinjen som gjengis ved force-plate. Trykklinjen fanger opp bevegelse i gangretning og i sidesveis bevegelse i foten. Denne linjen er svært usikker og er utelatt i noen presentasjoner av sko. C er ganglinjen som gjengir retning og plassering av trykket når vi går. Den skal gå fra impaktpunkt lateralt for midtlinjen (blå) og over medialt og ut stortåa D. Fargene i fotavtrykket indikerer kreftintensitet, sort lite, mørkerød stor, og rosa intens. Her ser vi at impaktpunktet er langt bak på hælen med stor kraft, avtar litt fremover for så å øke i forfoten og stortåa. Avtrykket her viser en god torsjon og lateral avvikling. Linjene (blå og rød) ligger lateralt for aksen (blå).
Fig 7. Digitalisert fotavtrykk til figur 2,4, og diagrammet på figur 6.

	Når vi går på foten så er det flere kraftretninger som arbeider sammen. Når vi står på foten er det kun en kraftretning (vertikal kraft) som går via leggen til foten. Fra hælnedslag (impakt) vil foten ha en deselerasjonskraft (nedbremsning), og en vertikalkraft som går horisontalt fremover. Ved flat fot bar en kraft. Fra flat fot til toe off så har vi nå en akselerasjonskraft og en vertikalkraft som går horisontalt bakover. Når du får på en sko så vil kraften mellom fot og sko være annerledes enn når vi går uten sko.
Fig 8. Viser fotens inndeling i kraft og retning under gange barbent.

	Sort line er den samme som C, og rød line er trykklinjen som (B) på figur 7. Hvis man studerer den sorte linjen fra starten på hælen så ser vi en liten "tilt" lateralt, dette er bevegelsen fra subtalarleddet når leddet går i close packed position fra funksjonell valgus. Dette er den første delen av støtabsorpsjonsapparatet vi har i kroppen. Hvis vi følger den sorte linjen fremover så ser vi at den krysser den blå linjen ca ved den svake linjen som går på tvers (mellom intervall 2 og 3) her skjer torsjonen i foten. Når den sorte linjen kommer frem til forfoten blir det en ny "tilt" lateralt som følge av at gangavviklingen skal ut første tå.
Fig 9. Digitalisert fotavtrykk til figur 1,3, og diagrammet på figur 5.

	Her ser vi forskjellen på trykket til en "normal" fot, og en som har pes cavus varus. Den "normale" foten har en rød linje som starter litt lateralt fra midtlinjen (blå), og trekker seg lateralt fra midtlinjen. Linjen ligger medialt på den laterale bue på mellomfoten, og på tverrbuen får den en medial torsjon og ut stortåa. Avtrykket til høyre er en Hulfoten (Pes cavus varus). Linjen (lys) har en "tilt" fra lateralt inn medialt til midtlinjen (blå), den lyse linjen ligger "nesten" parallelt med midtlinjen fremover. På tverrbuen er det en torsjon medialt til ut mellom første og andre tå. Høy belastning forfot.
Fig 10. Bilde til venstre en "normal" fot. Bilde til høyre en "cavus" fot.

For å visualisere verdiene i diagrammene så blir disse omarbeides til stolpediagram.

Fig 11. Viser to forskjellige grunnlagsdiagram som omarbeides til stolpediagram

Fig 12. Viser kraftkurve i foten når vi går. Fig 11 venstre.	Fig 13. Viser tidslinjen i foten når vi går. Fig 11 venstre

Fig 14. Viser kraftkurve i foten når vi går. Fig 11 høyre.	Fig 15. Viser tidslinjen i foten når vi går. Fig 11høyre

Analyse gående med sko (sko - og underlag - fra en og samme person)
	Alle skoene som gjengis her har en Shore A verdi på 45. Impaktpunktet ligger lateralt på hælen her med et "lite" rosa punkt der den sorte og røde linjen går ut fra. Den sorte linjen går medialt fra den blå linjen, så aktiveres musklene medialt og fører linjen lateralt, før musklene på lateralsiden har fått stabilisert energien i hælen til skoen. Vi kan se at det er mer energi lateralt på hælen enn det er medialt (se fargene). Vi ser også at den røde linjen krysser den blå linjen i mellomfoten. Den røde linjen går svakt medialt og ut andre tå. Den sorte linjen ligger langt lateralt og krysser den blå linjen i forfoten. Den sorte linjen går litt lateralt inn til den blå linjen før den fortsetter frem og ut andre tå. Avtrykket her viser en stor belastning på forfoten tilsvarende skorelatert tverrplattfot (stor konkavitet).
Fig 16. Viser bevegelseslinjene i skoen fra Atlas.	Fig 17. Viser kraftkurve og horisontal tidslinje til skoen

	Impaktpunktet er over en større flate enn på fig 16. Energien komprimeres svært meget, slik at sålen på hælen "vipper" opp medialt. Tunellsystemet er det lyse området som sees på midten av hælen. Den dorte eller røde linjen holder seg lateralt for tunellsystemet. Trykket rundt tunellsystemet er høyt. Den sorte linjen er mer stabil på lateralsiden enn på fig 16. Den røde linjen ligger lateralt for den blå linjen og krysser ikke før forfoten, og går deretter medialt og ut andre tå. Den sorte linjen krysser den blå linjen på samme område som den røde. Belastningen på forfoten er fordelt over et større område, men også her ser vi konsentrert trykk tilsvarende skorelatert tverrplattfot (konkavitet).
Fig 18. Viser konsentrert trykk rundt "tunellsystemet" Bata Natural.	Fig 19. Viser mindre vertikal kraft på hæl og forfot i forhold til fig 17.

	Impaktpunktet er konsentrert lateralt på hælen. Fra impaktet viser den røde og sorte linjen en "riktigere" bevegelse i forhold til fig 16 og 18. Denne skoen har et "styrende" system i sålen som skal føre foten i et riktig spor. Vi ser at den røde linjen krysser den blå linjen i forfoten, og den sorte linjen i forfoten følger sammen med den røde linjen dette nevnte styresystemet.
Fig 20. Hælen er for myk, dårlig stabilitet i hælområdet, og forfot. WL_Normal	Fig 21. Viser vertikal kraft og horisontalt tidslinje.

Måler vertikal kraft mellom sko og underlag (fra en og samme person)

Fig 22. Viser kraft i hælen (B på diagram). Denne kraften er i deselerasjonssonen i foten. WL_CUT har lavest verdi. Normalverdi er ca 600 N. WL_SHO er en sko med maksimal demping i sålematerialet, viser i denne testen den høyeste verdien.	Fig 23. Viser kraft i forfoten (A på diagram). Denne kraften er i akselerasjonssonen i foten. WL_CUT har den laveste verdien på 850 N. Normalverdi er ca 900 N. Vi ser at de skoene Atlas og WL_SHO som har høy støtdempingsfaktor gir høye verdier.
	Fig 22 - 24 Viser de vertikale kreftene mellom sko og underlag når vi går. Alle skoene som testes her har høy grad av mykhet (støtdemping) i hælpartiet. Shore A verdien ligger på 45. WL_CUT har vi gjort noen endringer mellom binnsålen og yttersålen. Det ligger et lag med polyester som stabiliserer binnsålen, dette laget har vi kuttet opp bak på hælen, og dempingen fra yttersålen blir bedre mot foten. WL_SHO er en sko som vi har lagt inn mer støtdempingsmaterial og gir en overdemping, noe som vi ser på kurven til fig 22 at den vertikal kraften øker desto mykere sålematerialet er. Det vi ser her er at mykheten i yttersålen gir mer vertikal kraft mellom sko og underlag.
Fig 24.Viser kraft i mellomfoten i flatfot posisjon når vi går (krysset mellom C og E). Denne kraften er vertikal gjennom leggen til foten. Normalverdi ca 450 N.

Måler kraft mellom fot og sko (fra en og samme person)

Fig 25. Viser gjennomsnittlig maksimum kraft mellom fot og sko. Verdien bør være så lav som mulig. Normalverdi ca 800.	Fig 26. Arealfordeling av trykk i skoen. Her bør verdien være så høy som mulig. Normalverdi 140.
	Fig 25 - 27 Viser målinger som er gjennomført med Predar sensorsåler. Alle testene gir Atlas bedre resultat (alle sko har shore A på 45). Dette antar vi har med "mistet" areal på hælen til skoen (se fig 20). Vi vet også at de fleste sko i testen er laminert under binnsålen med polyester noe som medfører økt hardhet mellom sko og fot. Vi ser også at selve binnsålen har negativ påvirkning på støtdempingen mellom fot og sko. Her er det utvilsomt et stort utviklingspotensial for de fleste merkene i testen.
Fig 27. Her viser maksimalt trykk fordelt på flate. Lave verdier er ønskelig. Normalverdi 26.

Måler tiden fra hælen løftes og dorsalfleksjonen gjennomføres (fra en og samme person)

Fig 28. Viser hvor lenge hælen holdes i bakken før den løftes opp. Bør ligge rundt 400 ms (se fig 21 F)	Fig 29. Viser når dorsalfleksjonen i foten avtar, høyere verdi gir økt dorsalfleksjon, lavere verdi gir nedsatt dorsalfleksjon. Bør ligge rundt 120 ms (se fig 21 D)