PLANTARFASCIITT

Smerter i det plantare aspektet i hælen er et svært sammensatt problemområde som for pasienten kan oppleves meget frustrerende. Det er viktig at man får en presis beskrivelse av hælsmerten, lokaliseringen, og smertebeskrivelse. Det er viktig å vite at hælsmerter kan være følgetilstander til andre sykdommer slik som: nevrologiske tilstander, rhaumatoid arthritis, Reiter`s syndrom, Isjas. Man er skjønt enig i at sko har en stor betydning i utvikling av flere kategorier av hælsmerter. Følgende generelle utgangspunkt for basis etologi for plantar hælsmerte som kan brukes:   Atrofi av hælens fettvev    Plantarfasciittis i utspringet til den plantare aponeurosen Neurologiske forhold -         Isjas -        Tarsal tunnel syndrom -        Medial calcaneal neuritt -        Lateral plantar nerve skade Calcaneal spore Frakturer i calcaneus -        Stress fraktur av calcaneal spore -        Stress fraktur av kroppen til calcaneus. 6.  Endringer i bløtdelsforhold -        Bløtdels endringer med eller uten fraktur av calcaneus -        Ustabil hælpute. -        Generell arthritis -        Callositeter med eller uten fissurer.   Ved tilstander knyttet til hælputen enten som atrofi eller stabilitet, så vet man at sko har en meget sentral plass i vurdering og effektoppnåelse av behandling. Andre tilstander som kan gi hælsmerter er: Akillestendinitt. Mikrorupturer i akillessenen. Bursitt. Andre tilstander er naturlig å omtale fordi de har relasjon til calcaneus.   Smerter i calcaneus -          Osteomyelitt -          Tumor/Cyster -          Arthrose i subtalarleddet Smerter bak hælen -          Akillessenelidelser -          Bursitt -          Aseptisk benkjernenekrose Smerter under hælen -          Plantarfasciitt -          Fettvevesforandringer  Sko: Sko som har en vinkel på hælen som gir et impaktområde som kommer for langt frem på foten er en av årsakene. Når impaktområdet kommer for langt frem, så blir utspringet overbelastet. Man skal ikke bruke sko som har stålgelenk, eller gjennomgående harde yttersåler, eller harde innersåler. Skoen må ikke ha konkaviteter eller dekksåler med oppsving. Dekksålen må være plan. Hælen på skoen må være avrundet for å få et riktig impaktområdet på hælen.   Tester til plantarfasciitt: Palper i utspringet til plantar aponeurosen. Få en smertebeskrivelse fra pasienten. En plantarfasciitt arter seg ofte slik at man har smerter om morgen, avtar når foten blir ”varm” aktivisert, for så å øke i smerteintensitet ut over dagen. Vurder dorsalfleksjonen i foten for å kartlegge om hælnedslaget har et ”riktig” nedslagvinkel. Ofte så er det en økt hellingsvinkel til metatarsalknoklene, og medfølgende retraksjon av tærne. Vedvarende irritasjon av plantar aponeurosen kan utvikle kalkforandringer i utspringet, denne kalkforandringen heter calcaneal spore.  Smerten ved irritert calcaneal spore vil vanligvis klage over en smerte som er lik den man registrerer ved plantarfasciitt. Hovedproblemet er om smerten er forårsaket av sporen i seg selv, eller om smerten oppstå som følge av traksjon i apophysis som har blitt formet i utspringet til plantar aponeurosen. Erfaringer av etiologi til calcaneal sporer er sjeldent og betydelig overdiagnostisert. Tester viser en økt smerte eller ømhet i området til hælsporen, men om denne smerten er forårsaket av plantar aponeurosen er fremdeles uklart.   Risikoanalyse ved plantarfasciitt: Valg av materialer kan gi overdemping av fettvevet på hælen, og som gir ytterligere fettvevssvinn. Ved bruk av for tykt støtdempingsmaterial så kan man komme i konflikt med skoens indre volum, og med hælkappa. Oppbygning til hælen vil medføre vektoverføring til forfoten. Manglende støtdemping og støtabsorbering i foten blir ofte kompensert med økt belastning i overliggende ledd. Ved feilbehandling så kan tilstanden utvikle seg til hælspore