Datapedografi av plattfot

Tester for funksjonell plattfot

Behandling  av plattfot

Vi mener at behandling og rehabilitering av plattfot er komplisert og sammensatt. Vi har sjeldent om aldri vært vitne til at en plattfot "bare" er et fotproblem, vi ser ofte at plattfot utløser - opprettholder - og eller forverrer sekundærkomplikasjoner. Vi inndeler plattfot i myogene, artrogene og  opptrening og mobilitetsøkning

1. De fleste tilstandene er smertefrie og ukompliserte. Behandlingen må fokusere på misforholdet mellom kraft og motkraft. Kraften er musklene og bløtdelsstrukturene i og rundt et eller flere ledd.. Motkraften er den faktiske belastningen et eller flere ledd utsettes for.  Behandlingen vi ved plattfot være å styrke musklene som stabiliserer i subtalarleddet ved at de går under sustentaculum tali.  (m. tib. post, m. flexor hall. long, m. flexor digitorum longus). Dette gjøre ved at pasienten gjør plantarfleksjon med stortåa med motstand (press stortåa mot et stolben, bordben).

2. Øke mobilitet og  

Barn og ungdom som er smertefrie må være nøye med sko, opptrening, og såler som avlaster under store belastninger. Muskelopptrening og aksekorrigering (såler) gir en forebyggende effekt til sekundærproblemer, og for blodsirkulasjonen i foten.
For pasienter med smerter i fot eller kne må innleggsåler tilvirkes.

Plattfot

Plattfot er ofte en komplekst sammensatt tilstand som i all hovedsak resulterer i at den mediale bue avflates (applaneres). Ca 90 % av plattføttene er muskulært betinget, og reagerer med negativ windlasstest. De fleste som har muskulært betinget plattfot har ingen smerter eller ubehag i føttene, men vi har registrert at en del får smerter eller ubehag i kneet. Vi benytter Kapundjis inndeling som kategoriserer plattfot i gruppe fra 2 til 4 (2 enkel - 4 komplisert). Tilstand som er definert som en symptomatisk plattfot ( som er definert som irreversibel tilstand) bør henvises til lege. Vi forholder oss til fleksibel asymptomatisk plattfot som er definert som reversibel tilstand. Vi omtaler plattfot ut fra forskjellige biomekaniske aspekter. Plattfot har noen felles karakteristikker som delvis eller helt opphør av den mediale bue. Andre karakteristiske trekk for de fleste type plattfot er:

• Tærne og forfoten går i abduksjon peker utover
• Hælen i valgus (tilter utover), den transversale akse i ankelleddet endres som følge av medial tibialrotasjon.
• Forkortet akillessene som forårsaker at steget blir forkortet.
• Applanasjon av den mediale bue. Os naviculare faller plantart med en liten medialrotasjon.
• Myose i M. abductor hallucis i området os naviculare.

Fig 12. Viser en karakteristisk plattfot der den langsgående aksen har falt ned, og medial bue "buler ut". Sees oftest med en økt medialrotasjon i leggen.

Det er helt naturlig at barn har en  "visuell" plattfot, men denne plattfoten er anatomiske betinget. I 5 års alderen begynner fotens buer og akser å "klargjøre" seg for støtdemping og støtabsorpsjonsapparatet. I denne alderen har vi en "kritisk" fase i selve utviklingen av fotens bue. Utviklingen er helt avhengig i et samspill mellom kraft og motkraft, og mellom aktivitet og passivitet.  Når vi har kommet til 10 års alderen er foten blitt "smalere", og muskulaturen, leddband, sener, og aksene danner de dynamiske egenskapene, og grunnlaget for en aktiv og funksjonell foten. Når vi er "voksen" så er  så er foten et resultat av utviklingen. Nå skal foten kunne dempe og absorbere store mengder belastning. Vekten skal fordeles og støtabsorpsjonsapparatet er fullt ut etablert.

Fig 13. Viser foten og buens utvikling i forskjellige aldersfaser.

Fleksibel plattfot.

Fleksibel plattfot er den mest vanlige typen av plattfot. Den kjennetegnes ved at den begynner i tidlig i ungdomsperioden og vedvarer som ubehandlet inn i den voksne alderen. Vi ser at denne tilstanden ofte har en sammenheng med førstegangssko som barnet bruker. Hvis førstegangsskoene overstabiliserer ankellettet, så pasifiseres muskelen som skal holde oppe den mediale bue, og fleksibel plattfot er resultatet. Når deformiteten har etablert seg så kan bløtdelene (ligamenter, kapsel, sener) til den mediale bue overbelastes og kan gi betennelse (inflammasjon).  Med termen fleksibel plattfot menes det at foten er avflatet under belastning, og den mediale bue reetableres uten belastning. I den tidlige fasen i utviklingen av fleksibel plattfot foreligger det ingen slitasje (arthritis) i mediale bue eller i foten, men gjennom årene kan slitasje (arthritis) utvikle i foten og den mediale bue, også i andre involverte ledd (ankel, subtalar, kne). Noen av de symptomene som er registrert ved fleksibel plattfot er:

• Smerter i hælen, mediale bue, ankel, under foten, langs laterale bue, under naviculare
• Medial tibialrotasjon, navicularefiksering, fibulafiksering, FHL.
• Smerter i leggen, mediale knesmerter, desmitis i ankel, og kne
• Nedsatt mobilitet i foten, og opphør av støtabsorpsjonsapparatet
• Plantarfasciitt, betennelse i feste til M. tibialise anterior, smerter lateralt av legg (M. peroneus), og bak på legg.

Diagnostisering av Funksjonell Plattfot

For å diagnostisere en fleksibel plattfot er dette enkelt å utføre ved en visuell observasjon av foten med og uten belastning. Vi gjennomfører føringstester og utvidede leddtester og funksjonstester for å vurdere om tilstanden er reversibel eller irreversibel, og graden av mobiliteten i foten ned og uten belastning. For å kunne diagnostisere denne tilstanden fullstendig så må det gjennomføres datapedografsik analyse. Hvis vi diagnostiserer en fleksibel plattfot, og pasienten ikke har noen symptomer i fot, kne, hofte, eller rygg så må pasienten informeres om viktigheten av å forebygge fremtidige problemer.

Fig 15. Her ser vi hva som er forskjellen på en plattfot, hulfot i forhold til en "normal fot".

1. Innoverrotasjon i underekstremiteten akseendringer i kne, ankel, subtalarleddet
2. Genu valgum foten er vektbærende på mediale side
3. Stramm tendo achilles (akillessene)
4. Stramm abduktor hallucis
5. Endret vinkel på os calcaneus
6. Stramm plantarfascie, og ligamentum longum.
7. Stramme plantare strukturer
8. Økt belastning på ligamentum mediale (deltoideum).