KASUS                         P       S                 ÅRSAK/ FØLGETILSTAND

Pes Plano

Symptomatisk fleksibel pes plano (funksjonell)

(liten til mild grad – god mobilitet)

Asymtomatisk fleksibel pes plano 

(stor til alvorlig grad – liten eller immobilitet. Kan ikke behandles)

NB:

Tilstanden kan være en sekundær-komplikasjon til andre sykdommer, og neurologiske tilstander.

  X

En presis klassifisering av plattfot er vanskelig, men følgende generelle inndeling kan brukes.

 1.Medfødt

1. Asymptomatisk fleksibel plattfot.
2. Symptomatisk fleksibel plattfot (funksjonell).
3. Peroneal spastisk plattfot.
4. Plattfot sekundært til en aksessorisk naviculare eller prehallux (overtallig ben som vekser ut fra os naviculare).
5. Gammel medfødt deformitet (for eksempel congenital vertical talus).
6. Sekundært til generell dysplasi (endringer i form og størrelse av en knokkel, for eksempel Morfan`s syndrom).
7. Prehallux

2. Ervervet

1. Skader

• Dysfunksjon av subtalarleddet som følge av brudd.
• Ruptur av senen til m. tibialis posterior.
• Degenerativ arthritis av talonaviculare leddet eller metatarso-cuneiforme leddet.

1. Generell arthritis (for eksempel R.A)
2. Neuromuskulære imbalanse (lammelse, polio)
3. Charcot fot

Variasjonene innen pes plano kan være i fra mobil applanert lav medial bue (funksjonell), til en rigid applanert medial bue (asymptomatisk). Symptomene og behandlingen til pasientene vil variere alt etter graden og kompleksiteten. Til den enkle formen (funksjonell) så registrerer man: akseendringer talocrural i forhold til longitudinal aksen. Applanasjon av mediale bue. Pronasjon i forfoten. Medialrotasjon i leggen, og god windlassfunksjon. Ved windlasstest reetableres fotens naturlige bue. I alvorligere grader (asymptomatisk) så er denne å regne som ikke behandlingsmottakelig. Du Vries (1967) regner med at ca 1 av 1000 har problemer i forhold til plattfoten. 

Pes Plano

Symptomatisk fleksibel pes plano (funksjonell)

(liten til mild grad – god mobilitet)

NB:

Tilstanden kan være en sekundærkomplikasjon til andre sykdommer, og neurologiske tilstander.

Sko:

Ved symptomatisk fleksibel pes plano så har man en økt pronasjon i foten, og endret hellingsvinkel på metatarsalknoklene. Skoen må ikke forsterke disse anatomiske forholdene. Skoen må styre foten i supinasjon, og snørestykket må ikke immobilisere tarsalknoklene. Skoen må ha en lateral senterakse både bak og fremme. Skoene må ikke ha konkaviteter i forpartiet. Skoene må ha avrundet hæl for å øke dorsalfleksjonen i foten.

Tester til symptomatisk fleksibel Pes plano:

Mål ved testen er å kunne klassifisere tilsanden enten som symptomatisk eller asymptomatisk fleksibel pes plano. Ved symptomatisk (funksjonell) tilstand så er det god mobilitet, men det er et misforhold mellom kraft og motkraft. Musklene som posisjonerer calcaneus, og løfter den mediale bue er for svak (m. Tibiales posterior, m. Fleksor hallucis longus, m. Fleksor digitorum longus). Buen og hælen posisjoneres riktig når pasienten står på tærne, eller du foretar en windlasstest. Ved barn så skal opptrening anbefales. Man må teste fotens vektbærende leddforbindelser slik som: talocrural, subtalar, naviculare, fibula. Måle akseendringer mellom talocrural og longitudinalaksen. Vurdere om pasienten har økt pronasjon, eller medialrotasjon av legg i ro og under gange.  Analysere sko og slitemerker. Registreres smertebilder om det foreligger: medial knesmerter, leggsmerter, plantarfasciitt, hælsmerter. Ved immobilitet i fotens ledd, eller at buen og hælen ikke reetableres så er tilstanden å regne som en asymptomatisk fleksibel pes plano.

Såler:

Se forslag

Risikoanalyse ved symptomatisk fleksibel Pes plano:

Hvis pasienten ikke har problemer så skal man heller ikke iverksette tiltak utover opptrening, trykkavlastning, rådgivning av sko. Ved feilbehandling så kan tilstanden utvikle seg til en asymptomatisk fleksibel pes plano.