Første intervall

Utgjør de første 15 % av gangsyklusen (1/4 av belastningstiden på foten). Tyngdepunktet av kroppen må bremses ned (deselerasjon), og deretter akselereres for å forskyve tyngdepunktet over den vektbærende leggen. Hælimpaktet og endring av tyngdepunktet medfører en vertikal bakkereaksjonskraft (GRF) som utgjør en krafttilvekst på 25 % av kroppsvekten (fig 1). Det første intervallet begynner med en dorsalfleksjon i ankelleddet og fortsetter fremover til en plantarfleksjon i ankelleddet (fig 3). I dette intervallet er m. tibialis anterior og ekstensormusklene til tærne aktive for å motvirke ”dropp fot” (fig 5). I den første fasen av heel impakt så vil subtalarleddet posisjonere seg i en supinasjon for så å gå over i en pronasjon (fig 2). Tibia har en internalrotasjon (medialrotasjon) i impaktet (fig 4).

Under første intervall er tibialis anterior, og ekstensor digitorum longus aktive for å hindre fot "dropp". Her er triceps surae, peronalis og tibialis posterior sammen med fotens muskler lite aktive (fig 5).

Andre intervall

Utgjør fra 15 % til 45 % av den totale gangsyklusen. Tyngdepunktet til kroppen er plasser over leggen i ca 30 % av gangsyklusen. Forsøk med force – plate viser at foten nå bærer mindre vekt en den faktiske kroppsvekten. Ved normal gange vil vekten på foten være 50 % til 60 % av den faktiske kroppsvekten. Muskelaktiviteten i foten øker og aktiviserer andre muskler enn vi ser i første intervall. M. Triceps surae, m.m. peroneals (fibularis), m. tibialis posterior, m. fleksor digitorum longus, og musklene i fotsålen er nå aktive. De posteriøre musklene i leggen kontrollerer fremover bevegelsen når foten er fiksert til gulvet. Siden forfoten er fiksert til gulvet må inversjonen av hælen kompenseres ved en externalrotasjon av leggen.

Triseps surae, peronealis, tibialis posterior, fleksor digitorum longus, og alle plantare muskler i fotsålen er nå aktive. Aktiviteten i en normal fot vil muskler i fotsålen begynner ved 30% av syklusen.

Tredje intervall

Den siste delen av standfasen som utgjør 45 % til 65 % av gangfasens syklus. Force plate studier viser en nedgang eller fall i kroppstyngden som følge av at tyngdepunktet forskyves, og vekten gradvis overføres til den andre foten. Gjennom tredje intervall er fleksor hallucis longus og digitalis, sammen med triceps surae. Peroneus musklene, m. tibialis posterior assisterer i en plantar fleksjon og stabiliserer leggen i forhold til foten. Foten foretar nå en gradvis supinasjon, og leggen fortsetter å rotere external (lateralt – utoverrotert). Andre mekanismer som støtter hælens inversjon og løftet av den longitudinale akse ble beskrevet av Hicks (1954). Siden den plantare aponeurose fester seg distalt av den proksimale phalang vil en ekstensjon av metatarsophalangial leddene medføre forårsake relativ forkortning av den plantare aponeurose, dette vil trekke calcaneus ned, og den longitudinale aksen vil reise seg opp. Hicks kalte denne mekanismen for ”Windlass funksjonen”. De posteriøre leggmusklene kontrollerer den fremoverførende bevegelse av tibia når foten er fiksert mot gulvet. Siden forfoten er fiksert til gulvet må en inversjon av hælen suppleres av en external rotasjon i leggen.

1.      

I denne fasen er hjelper m. fleksor digitorum longus m. triceps surae. M. Peroneles og m. tibilais posterior hjelper til i en plantarfleksjon og stabiliserer leggen på foten. I tillegg vil funksjonen til m. tibialis posterior hjelpe musklene i fotsålen som ikke selv klarer å invertere hælen slik at den longitudinale akse.

Ref:  Roger A. Mann, Surgery of the foot, fifth edition, ISBN 0-8016-2334-0, Kinetic of human locomotion, Page 7-12.