2.4
KVALITETSSIKRING
 |
Bedriftsterapeut |
Hva er en bedriftsterapeut?
-
Er
utdannet til å være helsepersonells "forlengede arm" på spørsmål
vedrørende: Etiologi, diagnostikk og behandling av skorelaterte
problemer
-
Er
kvalifisert til å kartlegge: utløsende - opprettholdende - og eller
forverrende faktorer til problemene
-
Er i
stand til å: beskrive hvordan tjenesten utføres, avdekke svakheter,
og iverksette tiltak til forbedringer.
-
Er
kvalitetssikring av personellet - utdannelsen - kunnskapen - og
kompetansen.
-
Bygger sin kunnskap og
kompetanse på dokumentasjon, og i svært liten grad tradisjon
-
Fokuserer på samhandling med: individ, organisasjon, institusjon,
bedrift, system, samfunn.
-
Ivaretar krav til: dokumentasjon, validitet, reliabilitet,
etterprøvbarhet, og kvalitet.
Hva utfører
bedriftsterapeuten?
-
Kartlegging av:
utløsende - opprettholdende - og eller forverrende faktorer til
problemet
-
Rådgivning til primær
og, - eller sekundærsko, til brukergruppe og brukerbehov
-
Behandling av
skorelaterte problemer, eller samhandle med annet kvalifisert
personell
-
Leddfrigjøring av
fotens ledd (før korrigeringstiltak kan iverksettes)
-
Korrigeringsteknikk med
fokus på "alle" inkluderende intervensjonsfaktorer, og på dynamisk
grunnlag
-
Har kompetansetilgang i
eget fagmiljø
Hvilke metoder bruker
Bedriftsterapeuten?
-
Spørreskjemaundersøkelse (selvrapportering)
-
Datapedografisk analyse
(skjema - såler)
-
Arbeidsprofilundersøkelse (skjema)
-
Datagrafisk analyse av
sko (skjema)
-
Pedometrisk analyse
(skjema)
-
Intervju og
diagramføring (skjema - diagram)
-
Ergonomiske tester av
sko (skjema)
-
Terskelnivå (skjema)
-
Video og bildemateriell
Rammefaktorer for
bedriftsterapeut:
-
Relevant
høgskoleutdannelse eller alternativ utdannelse med kompetansegivende
etterutdannelse
-
Erfaring F.O.U arbeid
-
Har metodeerfaring fra
samarbeidsprosjekter
-
Må arbeide i et miljø
som er konvertibel med utdannelsen (terapeut)
-
Bør være i samarbeid
med BHT eller HMS tjenester
-
Arbeide etter
helsepersonellovens intensjon, - og i henhold til faglig
forsvarlighet (arbeide med det du er utdannet til)
|
 |
Screening |
Hva er screening?
-
Flere enkeltstående
undersøkelser som i sum gir en komplimenterende forståelse av et
fenomen
-
Screeningen skal og må
tilpasses undersøkelsesobjekt på en faglig forsvarlig måte
-
Screening brukes til å
differensiere de etiologiske aspektene
-
Screening vil ha en høy
grad av validitet, reliabilitet, er etterprøvbar, kontrollerbar, og
skal ivaretar krav til kvalitetssikring
-
Screening er en
dokumentasjon som enkeltvis eller samlet brukes av ledende bedrifter
i Skandinavia, og av produsenter av sko
-
Utarbeidelse av en
screeningmetode tar ca 6 måneder (fra ide - til verifisert)
Hvilke screeninger brukes?
-
Spørreskjemaundersøkelse (selvrapportering)
-
Datapedografisk analyse
(skjema - såler)
-
Arbeidsprofilundersøkelse (skjema)
-
Datagrafisk analyse av
sko (skjema)
-
Pedometrisk analyse
(skjema)
-
Intervju og
diagramføring (skjema - diagram)
-
Ergonomiske tester av
sko (skjema)
-
Terskelnivå (skjema)
-
Video og bildemateriell
Rammefaktorer:
-
Må ha kunnskap om
virksomhetsteori til undersøkelsesobjektet (bedriften)
-
Bør ha bakgrunn som
terapeut, - eller i samhandling med terapeut
-
Må ha kunnskap om
etiologiske aspekter til en patologisk tilstand
-
Må kunne utarbeide
kvalifiserte undersøkelsesmetoder (skjema - draft - diagram - manual
- m.v.)
-
Må ha erfaring med
kartlegging og samarbeidsprosjekt
-
Utdannelse og
kompetanse som er relevant til tolkning av resultatene
Andre underbyggende
undersøkelser:
-
Aluminiumsindustrien
(Morken 2000)
-
Arbeidsmedisinsk
seksjon UiB
-
August Krogh
Instituttet UiK
-
SAS Skandinavia (HMS)
-
Sjøforsvaret
(Haakonsvern - BHT - Vernetjenesten)
Hva vet vi fra tidligere undersøkelser på fot, kne, og leggproblemer?
-
Har i hovedsak vært
patologisk orientert, og i svært liten grad etiologisk
fokusert.
-
Undersøkelsene har vært
gjennomført på et kvantitative grunnlag (metode)
-
Målinger eller analyse
av fotens dynamiske aspekter har vært særdeles mangelfulle
-
Kvalitetssikring av
resultatene har vært diskvalifiserende (se oppsummering av HEMIS
undersøkelsen)
-
Undersøkelser inne
biomekanikk er basert på mennesket gående barbent
-
Uteblivelse på kunnskap
og kompetanse om sko som utløsende - opprettholdende - og eller
forverrende faktor til problemer.
|
 |
Undersøkelser |
Hva er undersøkelser?
-
En metode for å
innhente data og faktagrunnlag
-
Metodene kan variere i
forhold til undersøkelsesobjekt
-
En metode for å
kartlegge utbredelsen av detaljene innen problemområdet
-
En metode som utføres
etter prosedyrer som er etterprøvbar, kontrollerbar, og ivaretar
krav til kvalitetssikring
Hvordan er disse
undersøkelsene gjennomført?
-
Spørreskjemaundersøkelse (selvrapportering)
-
Datapedografisk analyse
(skjema - såler)
-
Arbeidsprofilundersøkelse (skjema)
-
Datagrafisk analyse av
sko (skjema)
-
Pedometrisk analyse
(skjema)
-
Intervju og
diagramføring (skjema - diagram)
-
Ergonomiske tester av
sko (skjema)
-
Terskelnivå (skjema)
-
Video og bildemateriell
Rammefaktorer:
-
Må ha kunnskap om
virksomhetsteori til undersøkelsesobjektet (bedriften)
-
Bør ha bakgrunn som
terapeut
-
Må ha kunnskaper om
metodelære
-
Må ha erfaring med
kartlegging og samarbeidsprosjekt
-
Utdannelse og
kompetanse som er relevant til tolkning av resultatene
Andre underbyggende
undersøkelser:
-
Aluminiumsindustrien
-
Morken 2000
-
Arbeidsmedisinsk
seksjon UiB
-
August Krogh
Instituttet UiK
-
SAS Skandinavia (HMS)
-
Sjøforsvaret
(Haakonsvern - BHT - Vernetjenesten)
Hva vet vi om utbredelse av fot, kne, og leggproblemer?
-
Vi vet at: 50 % har
fotproblemer (vi vet også hvordan disse er fordelt)
-
Vi vet at 45 % har
kneproblemer (vi vet også hvordan dette er fordelt)
-
Vi vet at 30 % har
leggproblemer (vet sammenhengen til denne tilstanden)
-
Alle disse
registreringer er i samsvar med andre parallellundersøkelser som er
gjennomført.
|
 |
Ergonomisk test av sko |
Hva er ergonomisk test
av sko?
-
For å avdekke
skoenes ergonomiske egenskaper
-
For å vurdere
sko i forhold til brukergruppe og brukerbehov
-
Avdekker om
det er: pinne - strobel (board - slip) - eller kombinasjon av disse
typene
-
Sannsynliggjør om skoen er: utløsende - opprettholdende - og eller
forverrende til problemet
-
Objektiv, og fokuserer på "riktige" sko
-
Som
dokumenterer, og kan etterprøves.
Rammefaktorer:
-
Programmet og metodene
er laget for og til terapeuter
-
Må kjenne til
byggeteknikker til sko
-
Forutsetter kunnskaper
om bruksområdene som er beskrevet i: EN 344 - 345 - 346 -347
-
Må ha kunnskap om
bruksområdet til skråaksede og rettaksede sko
-
Alternativ kompetanse
kan brukes hvis denne opplæringen følges
-
Kunne utføre og tolke
datapedografisk analyse
-
Kompetanse innen
etiologi, diagnostikk og behandling av fotproblemer.
-
Utdanning eller
kompetansegivende kurs innen bevegelseslære og dynamikk utover
grunnutdanningen
Hvordan bruke, - og
utføre ergonomisk test av sko:
-
Testen brukes som et
grunnlag for diagnostikk og behandling av muskel og skjelettlidelser
eller fotproblemer
-
Testen brukes som
grunnlag for datapedografisk analyse og iverksettelse av
korrigeringsteknikk
-
Testen utføres etter et
testskjema og dertil manualer
-
Testen brukes av de
ledende skofabrikanter i Europa
-
Testen brukes også som
dokumentasjonsgrunnlag for bedrifter m.v.
-
Testen er en
"blueprint" på skotest
|
 |
Føringstester |
Hva er føringstester?
-
En sikrere måte til å
ekskludere og inkludere et misforhold eller sammenhenger mellom
fotens dynamikk, sko, og bevegelse (mobilitet)
-
Sikker måte til å teste
foten mobilitet og status med tanke på progresjon og forventet
effekt av tiltak
-
En hver endring i
underekstremitetens dynamikk vil gi utslag i fotens mobilitet
-
Viktig verktøy for å
kartlegge hva som er: utløsende - opprettholdende - og eller
forverrende på tilstanden
-
Kontrollerbar,
etterprøvbar metode med høy grad av validitet og reliabilitet
Rammefaktorer:
-
Programmet og metodene
er laget for og til terapeuter
-
Må kjenne til
leddteorier
-
Forutsetter at du har
nødvendig kunnskap og kompetanse innen leddtest/ frigjøring
-
Alternativ kompetanse
kan brukes hvis denne opplæringen følges
-
Testene er fordelt på:
med og uten sko, - og med og uten belastning
-
Føringstestene er ingen
garanti, men et verktøy til samhandling.
-
Du må beherske
spørreteknikker og kunne vurdere egen kompetanse
-
Du må beherske, - kunne
utføre og tolke: arbeidsplassprofil - datapedografisk analyse -
ergonomiske tester av sko - og risikoanalyse
Hvordan bruke, - og
utføre føringstestene:
-
Føringstestene er en
del av en helhetlig og omfattende analyse/ syntese prosedyre
-
Du må ha dataprogrammet
terapeut og kurs i den praktiske delen av testene
-
Testene må sees i
sammenheng med: arbeidsprofil, datapedografisk analyse, pedometrisk
analyse, ergonomisk test av sko, m.v.
-
Bruk dataprogrammet for
å se hvordan, og praktisere disse testene til de sitter i fingrene
-
I alle tilstander som
er registrert i underekstremiteten så vil føringstestens områder
påvirkes
-
Vi kan ved disse
testene skille mellom etiologiske og patologiske faktorer i de
dynamiske aspektene i underekstremiteten
Grunnlaget og beskrivelse av leddtester er beskrevet i dataprogrammet:
-
Alle testene er
beskrevet og omtalt i programmet
-
Resultatene fra testene
føres på dertil egnede metodeskjemaer
-
Du må bruke programmet
og få mest mulig praktisk trening i disse testene
-
Føringstestene er
bygget i samhandling med andre tester.
Hva ser vi ved en
ganganalyse?
Hvorfor utføres
leddtester?
-
For å få en oppfattning
av leddstatusen i leddene i forhold til "normalverdier"
-
Vurdere mobiliteten i
leddene med og uten vekt
-
Forstå sammenheng
mellom mobilitet og bevegelse
-
Fastsette leddets
"blueprint"
-
Gir grunnlag for å
forstå sammenhengen mellom problem og mobilitet
-
Klassifiseringsgrunnlag etter etiologiske metoder
Hva ser vi ved å
gjennomføre en skoanalyse?
-
Slitemerker på skoen og
belastningspunkter i foten
-
Slitemerker på skoen i
forhold til foten mobilitet
-
Slitemerker på skoen i
forhold til skoens ergonomiske egenskaper
-
Smerte eller
problemområde i forhold til slitemerkene på skoen
-
Skoens ergonomiske
egenskaper
1. Primærtester
(noen eksempel på
føringstest)
2. Sekundærtester
|
 |
Korrigeringsteknikk |
Hva er
korrigeringsteknikk?
-
En teknikk for å endre:
trykk, belastning, motkraftfaktorer, gange, akse, bevegelse, og
dynamiske aspekter i underekstremiteten
-
Kan utføres ved hjelp
av: sko, øvelser, leddfrigjøring, bevisstgjøring, tape,
innleggsåler, m.v.
-
Viktig verktøy for å
eliminere faktorer som er: utløsende - opprettholdende - og eller
forverrende på tilstanden
-
Kontrollerbar,
etterprøvbar metode med høy grad av validitet og reliabilitet
Rammefaktorer:
-
Programmet og metodene
er laget for og til terapeuter
-
Må ha materialkunnskap
om densitet, og egenskaper
-
Må kjenne til
leddteorier
-
Må kunne utføre
ergonomisk test på sko
-
Forutsetter at du har
nødvendig kunnskap og kompetanse innen leddtest/ frigjøring
-
Alternativ kompetanse
kan brukes hvis denne opplæringen følges
-
Du må beherske, - kunne
utføre og tolke: arbeidsplassprofil - datapedografisk analyse -
ergonomiske tester av sko - og risikoanalyse
Hvordan bruke, - og
utføre korrigeringsteknikk:
-
Vi bruker
korrigeringsteknikk som en metode for å nå et mål
-
Må alltid skje i
samhandling mellom pasient, terapeut, eventuelt foreldre eller
foresatte
-
I behandlingsperioden
med korrigeringsteknikk må det være mest mulig stabilitet (arbeid,
sko, aktivitet, m.v.)
-
Korrigeringsteknikk ved
bruk av innleggsåler må skje på grunnlag av datapedografisk analyse
-
Korrigeringsteknikk
skjer på grunnlag av blant annet: ganganalyse, leddtester,
skoanalyse (se nedenfor)
Hva ser vi ved en
ganganalyse?
Hvorfor utføres
leddtester?
-
For å få en oppfattning
av leddstatusen i leddene i forhold til "normalverdier"
-
Vurdere mobiliteten i
leddene med og uten vekt
-
Forstå sammenheng
mellom mobilitet og bevegelse
-
Fastsette leddets
"blueprint"
-
Gir grunnlag for å
forstå sammenhengen mellom problem og mobilitet
-
Klassifiseringsgrunnlag etter etiologiske metoder
Hva ser vi ved å
gjennomføre en skoanalyse?
-
Slitemerker på skoen og
belastningspunkter i foten
-
Slitemerker på skoen i
forhold til foten mobilitet
-
Slitemerker på skoen i
forhold til skoens ergonomiske egenskaper
-
Smerte eller
problemområde i forhold til slitemerkene på skoen
-
Skoens ergonomiske
egenskaper
|
 |
Risikovurdering |
HYPPIGHET:
Hvor ofte antar
vi at problem eller tilstand vil oppstå ? |
KONSEKVENS:
Graden av
problem og/ eller invaliditet. |
Tallverdi |
Beskrivelse |
Tallverdi |
Beskrivelse |
5 |
Daglige over
periode på over 6 mnd |
50 |
Kan resultere i
arbeidsufør. |
4 |
Meget ofte
(daglig). |
35 |
Har
resultert i langtidssykefravær. |
3 |
Ofte (1- 4
ganger pr. uke). |
15 |
Har resultert i
sykefravær over 14 dager. |
2 |
Begrenset (1- 4
ganger pr. mnd). |
8 |
Har
resultert sykefravær fra 1 til 14 dager. |
1 |
Sjeldent (1- 4
ganger pr. år). |
4 |
Hemme arbeidsutførelsen |
RISIKOTALL =
Hyppighetstall X Konsekvenstall |
|
|
Fig 1. Risikovurdering
|
|
250 |
200 |
150 |
100 |
50 |
20 |
16 |
12 |
8 |
4 |
15 |
12 |
9 |
6 |
3 |
10 |
8 |
6 |
4 |
2 |
5 |
4 |
3 |
2 |
1 |
Når vi skal vurdere risiko
så tar vi hyppighet og ganger med konsekvens, f.eks. en som vedvarende
smerter/ feilbelastning i hælen daglig blir da: 4 X 5 = er tallverdien
20 som vi da karakteriserer i faresone og tiltak må iverksettes. Eller
en diabetiker som har et sår under foten, da blir det 50 X 5 = er
tallverdien 250 som er en uakseptabel verdi og spesialister skal kobles
inn. |
|
|
|
Fig 2. Risikotabell
|
|
Uakseptabel verdi (Rød) |
Mellom verdi 50 til verdi 250
- Samarbeid med spesialister. |
Faresone (Blå) |
Mellom verdi 12 til verdi 50
- Full kartlegging. |
Oppfølgningssone (Gul) |
Mellom verdi 8 til verdi 12
- Samarbeid med bedrift og helsepersonell. Arbeidsprofil, og andre
kartlegginger. |
Tilsyn (Grønn) |
Mindre enn verdi
8 - Krever tilsyn og tiltak av kvalifisert personell |
|
 |
|