2.4 KVALITETSSIKRING

Til meny

 

Bedriftsterapeut
Screening
Undersøkelser
Test av sko
Føringstester
Korrigering
Risikoanalyse

Bedriftsterapeut

Hva er en bedriftsterapeut?

  • Er utdannet til å være helsepersonells "forlengede arm" på spørsmål vedrørende: Etiologi, diagnostikk og behandling av skorelaterte problemer

  • Er kvalifisert til å kartlegge: utløsende - opprettholdende - og eller forverrende faktorer til problemene

  • Er i stand til å: beskrive hvordan tjenesten utføres, avdekke svakheter, og iverksette tiltak til forbedringer.

  • Er  kvalitetssikring av personellet - utdannelsen - kunnskapen - og kompetansen.

  • Bygger sin kunnskap og kompetanse på dokumentasjon, og i svært liten grad tradisjon

  • Fokuserer på samhandling med: individ, organisasjon, institusjon, bedrift, system, samfunn.

  • Ivaretar krav til: dokumentasjon, validitet, reliabilitet, etterprøvbarhet, og kvalitet.

Hva utfører bedriftsterapeuten?

  • Kartlegging av: utløsende - opprettholdende - og eller forverrende faktorer til problemet

  • Rådgivning til primær og, - eller sekundærsko, til brukergruppe og brukerbehov

  • Behandling av skorelaterte problemer, eller samhandle med annet kvalifisert personell

  • Leddfrigjøring av fotens ledd (før korrigeringstiltak kan iverksettes)

  • Korrigeringsteknikk med fokus på "alle" inkluderende intervensjonsfaktorer, og på dynamisk grunnlag

  • Har kompetansetilgang i eget fagmiljø

Hvilke metoder bruker Bedriftsterapeuten?

  • Spørreskjemaundersøkelse (selvrapportering)

  • Datapedografisk analyse (skjema - såler)

  • Arbeidsprofilundersøkelse (skjema)

  • Datagrafisk analyse av sko (skjema)

  • Pedometrisk analyse (skjema)

  • Intervju og diagramføring (skjema - diagram)

  • Ergonomiske tester av sko (skjema)

  • Terskelnivå (skjema)

  • Video og bildemateriell

Rammefaktorer for bedriftsterapeut:                                                                                                                   

  • Relevant høgskoleutdannelse eller alternativ utdannelse med kompetansegivende etterutdannelse

  • Erfaring F.O.U arbeid

  • Har metodeerfaring fra samarbeidsprosjekter

  • Må arbeide i et miljø som er konvertibel med utdannelsen (terapeut)

  • Bør være i samarbeid med BHT eller HMS tjenester 

  • Arbeide etter helsepersonellovens intensjon, - og i henhold til faglig forsvarlighet (arbeide med det du er utdannet til)

 

Til toppen av siden

Screening

 

Hva er screening?

  • Flere enkeltstående undersøkelser som i sum gir en komplimenterende forståelse av et fenomen

  • Screeningen skal og må tilpasses undersøkelsesobjekt på en faglig forsvarlig måte

  • Screening brukes til å differensiere de etiologiske aspektene

  • Screening vil ha en høy grad av validitet, reliabilitet, er etterprøvbar, kontrollerbar, og skal ivaretar krav til kvalitetssikring

  • Screening er en dokumentasjon som enkeltvis eller samlet brukes av ledende bedrifter i Skandinavia, og av produsenter av sko

  • Utarbeidelse av en screeningmetode tar ca 6 måneder (fra ide - til verifisert)

Hvilke screeninger brukes?

  • Spørreskjemaundersøkelse (selvrapportering)

  • Datapedografisk analyse (skjema - såler)

  • Arbeidsprofilundersøkelse (skjema)

  • Datagrafisk analyse av sko (skjema)

  • Pedometrisk analyse (skjema)

  • Intervju og diagramføring (skjema - diagram)

  • Ergonomiske tester av sko (skjema)

  • Terskelnivå (skjema)

  • Video og bildemateriell

Rammefaktorer:                                                                                                                   

  • Må ha kunnskap om virksomhetsteori til undersøkelsesobjektet (bedriften)

  • Bør ha bakgrunn som terapeut, - eller i samhandling med terapeut

  • Må ha kunnskap om etiologiske aspekter til en patologisk tilstand

  • Må kunne utarbeide kvalifiserte undersøkelsesmetoder (skjema - draft - diagram - manual - m.v.)

  • Må ha erfaring med kartlegging og samarbeidsprosjekt

  • Utdannelse og kompetanse som er relevant til tolkning av resultatene

Andre underbyggende undersøkelser:

  • Aluminiumsindustrien (Morken 2000)

  • Arbeidsmedisinsk seksjon UiB

  • August Krogh Instituttet UiK

  • SAS Skandinavia (HMS)

  • Sjøforsvaret (Haakonsvern - BHT - Vernetjenesten)

Hva vet vi fra tidligere undersøkelser på fot, kne, og leggproblemer?

  • Har i hovedsak vært patologisk orientert, og  i svært liten grad etiologisk fokusert.

  • Undersøkelsene har vært gjennomført på et kvantitative grunnlag (metode)

  • Målinger eller analyse av fotens dynamiske aspekter har vært særdeles mangelfulle

  • Kvalitetssikring av resultatene har vært diskvalifiserende (se oppsummering av HEMIS undersøkelsen)

  • Undersøkelser inne biomekanikk er basert på mennesket gående barbent

  • Uteblivelse på kunnskap og kompetanse om sko som utløsende - opprettholdende - og eller forverrende faktor til problemer.

 

Til toppen av siden

Undersøkelser

 

Hva er undersøkelser?

  • En metode for å innhente data og faktagrunnlag

  • Metodene kan variere i forhold til undersøkelsesobjekt

  • En metode for å kartlegge utbredelsen av detaljene innen problemområdet

  • En metode som utføres etter prosedyrer som er etterprøvbar, kontrollerbar, og ivaretar krav til kvalitetssikring

Hvordan er disse undersøkelsene gjennomført?

  • Spørreskjemaundersøkelse (selvrapportering)

  • Datapedografisk analyse (skjema - såler)

  • Arbeidsprofilundersøkelse (skjema)

  • Datagrafisk analyse av sko (skjema)

  • Pedometrisk analyse (skjema)

  • Intervju og diagramføring (skjema - diagram)

  • Ergonomiske tester av sko (skjema)

  • Terskelnivå (skjema)

  • Video og bildemateriell

Rammefaktorer:                                                                                                                   

  • Må ha kunnskap om virksomhetsteori til undersøkelsesobjektet (bedriften)

  • Bør ha bakgrunn som terapeut

  • Må ha kunnskaper om metodelære

  • Må ha erfaring med kartlegging og samarbeidsprosjekt

  • Utdannelse og kompetanse som er relevant til tolkning av resultatene

Andre underbyggende undersøkelser:

  • Aluminiumsindustrien

  • Morken 2000

  • Arbeidsmedisinsk seksjon UiB

  • August Krogh Instituttet UiK

  • SAS Skandinavia (HMS)

  • Sjøforsvaret (Haakonsvern - BHT - Vernetjenesten)

Hva vet vi om utbredelse av fot, kne, og leggproblemer?

  • Vi vet at: 50 % har fotproblemer (vi vet også hvordan disse er fordelt)

  • Vi vet at 45 % har kneproblemer (vi vet også hvordan dette er fordelt)

  • Vi vet at 30 % har leggproblemer (vet sammenhengen til denne tilstanden)

  • Alle disse registreringer er i samsvar med andre parallellundersøkelser som er gjennomført.

Til toppen av siden

Ergonomisk test av sko

 

Hva er ergonomisk test av sko?

  • For å avdekke skoenes ergonomiske egenskaper

  • For å vurdere sko i forhold til brukergruppe og brukerbehov

  • Avdekker om det er: pinne - strobel (board - slip) - eller kombinasjon av disse typene

  • Sannsynliggjør om skoen er: utløsende - opprettholdende - og eller forverrende til problemet

  • Objektiv, og fokuserer på "riktige" sko

  • Som dokumenterer, og kan etterprøves.

Rammefaktorer:                                                                                                                   

  • Programmet og metodene er laget for og til terapeuter

  • Må kjenne til byggeteknikker til sko

  • Forutsetter kunnskaper om bruksområdene som er beskrevet i:  EN 344 - 345 - 346 -347

  • Må ha kunnskap om bruksområdet til skråaksede og rettaksede sko                  

  • Alternativ kompetanse kan brukes hvis denne opplæringen følges

  • Kunne utføre og tolke datapedografisk analyse

  • Kompetanse innen etiologi, diagnostikk og behandling av fotproblemer.

  • Utdanning eller kompetansegivende kurs innen bevegelseslære og dynamikk utover grunnutdanningen

Hvordan bruke, - og utføre ergonomisk test av sko:

  • Testen brukes som et grunnlag for diagnostikk og behandling av muskel og skjelettlidelser eller fotproblemer

  • Testen brukes som grunnlag for datapedografisk analyse og iverksettelse av korrigeringsteknikk

  • Testen utføres etter et testskjema og dertil manualer

  • Testen brukes av de ledende skofabrikanter i Europa

  • Testen brukes også som dokumentasjonsgrunnlag for bedrifter m.v.

  • Testen er en "blueprint" på skotest

 

Til toppen av siden

Føringstester

 

Hva er føringstester?

  • En sikrere måte til å ekskludere og inkludere et misforhold eller sammenhenger mellom fotens dynamikk, sko, og bevegelse (mobilitet)

  • Sikker måte til å teste foten mobilitet og status med tanke på progresjon og forventet effekt av tiltak

  • En hver endring i underekstremitetens dynamikk vil gi utslag i fotens mobilitet

  • Viktig verktøy for å kartlegge hva som er: utløsende - opprettholdende - og eller forverrende på tilstanden

  • Kontrollerbar, etterprøvbar metode med høy grad av validitet og reliabilitet

Rammefaktorer:                                                                                                                   

  • Programmet og metodene er laget for og til terapeuter

  • Må kjenne til leddteorier

  • Forutsetter at du har nødvendig kunnskap og kompetanse innen leddtest/ frigjøring                   

  • Alternativ kompetanse kan brukes hvis denne opplæringen følges

  • Testene er fordelt på: med og uten sko, - og med og uten belastning

  • Føringstestene er ingen garanti, men et verktøy til samhandling.

  • Du må beherske spørreteknikker og kunne vurdere egen kompetanse

  • Du må beherske, - kunne utføre og tolke: arbeidsplassprofil - datapedografisk analyse - ergonomiske tester av sko - og risikoanalyse

Hvordan bruke, - og utføre føringstestene:

  • Føringstestene er en del av en helhetlig og omfattende analyse/ syntese prosedyre

  • Du må ha dataprogrammet terapeut og kurs i den praktiske delen av testene

  • Testene må sees i sammenheng med: arbeidsprofil, datapedografisk analyse, pedometrisk analyse, ergonomisk test av sko, m.v.

  • Bruk dataprogrammet for å se hvordan, og praktisere disse testene til de sitter i fingrene

  • I alle tilstander som er registrert i underekstremiteten så vil føringstestens områder påvirkes

  • Vi kan ved disse testene skille mellom etiologiske og patologiske faktorer i de dynamiske aspektene i underekstremiteten

Grunnlaget og beskrivelse av leddtester er beskrevet i dataprogrammet:

  • Alle testene er beskrevet og omtalt i programmet

  • Resultatene fra testene føres på dertil egnede metodeskjemaer

  • Du må bruke programmet og få mest mulig praktisk trening i disse testene

  • Føringstestene er bygget i samhandling med andre tester.

Hva ser vi ved en ganganalyse?

  • Stegets lengde og vinkel ved hælimpakt

  • Torsjonen i foten

  • Med eller motgange

  • "Pendelfunksjonen" og vektoverføring

  • Koordinasjon og dynamikk

Hvorfor utføres leddtester?

  • For å få en oppfattning av leddstatusen i leddene i forhold til "normalverdier"

  • Vurdere mobiliteten i leddene med og uten vekt

  • Forstå sammenheng mellom mobilitet og bevegelse

  • Fastsette leddets "blueprint"

  • Gir grunnlag for å forstå sammenhengen mellom problem og mobilitet

  • Klassifiseringsgrunnlag etter etiologiske metoder

Hva ser vi ved å gjennomføre en skoanalyse?

  • Slitemerker på skoen og belastningspunkter i foten

  • Slitemerker på skoen i forhold til foten mobilitet

  • Slitemerker på skoen i forhold til skoens ergonomiske egenskaper

  • Smerte eller problemområde i forhold til slitemerkene på skoen

  • Skoens ergonomiske egenskaper

1. Primærtester (noen eksempel på føringstest)

  • Windlass 

  • Dorsalfleksjon

2. Sekundærtester

  • Kne mot gulv

  • Palp utsp. Abd. Hall

  • Fibula

  • Utsp. plantarfascien

  • Naviculare

  • Myose m. abd. Hall under naviculare

  • Feste m.tib. ant

 

Til toppen av siden

Korrigeringsteknikk

 

Hva er korrigeringsteknikk?

  • En teknikk for å endre: trykk, belastning, motkraftfaktorer, gange, akse, bevegelse, og dynamiske aspekter i underekstremiteten

  • Kan utføres ved hjelp av: sko, øvelser, leddfrigjøring, bevisstgjøring, tape, innleggsåler, m.v.

  • Viktig verktøy for å eliminere faktorer som er: utløsende - opprettholdende - og eller forverrende på tilstanden

  • Kontrollerbar, etterprøvbar metode med høy grad av validitet og reliabilitet

Rammefaktorer:                                                                                                                   

  • Programmet og metodene er laget for og til terapeuter

  • Må ha materialkunnskap om densitet, og egenskaper

  • Må kjenne til leddteorier

  • Må kunne utføre ergonomisk test på sko

  • Forutsetter at du har nødvendig kunnskap og kompetanse innen leddtest/ frigjøring                   

  • Alternativ kompetanse kan brukes hvis denne opplæringen følges

  • Du må beherske, - kunne utføre og tolke: arbeidsplassprofil - datapedografisk analyse - ergonomiske tester av sko - og risikoanalyse

Hvordan bruke, - og utføre korrigeringsteknikk:

  • Vi bruker korrigeringsteknikk som en metode for å nå et mål

  • Må alltid skje i samhandling mellom pasient, terapeut, eventuelt foreldre eller foresatte

  • I behandlingsperioden med korrigeringsteknikk må det være mest mulig stabilitet (arbeid, sko, aktivitet, m.v.)

  • Korrigeringsteknikk ved bruk av innleggsåler må skje på grunnlag av datapedografisk analyse

  • Korrigeringsteknikk skjer på grunnlag av blant annet: ganganalyse, leddtester, skoanalyse (se nedenfor)

Hva ser vi ved en ganganalyse?

  • Stegets lengde og vinkel ved hælimpakt

  • Torsjonen i foten

  • Med eller motgange

  • "Pendelfunksjonen" og vektoverføring

  • Koordinasjon og dynamikk

Hvorfor utføres leddtester?

  • For å få en oppfattning av leddstatusen i leddene i forhold til "normalverdier"

  • Vurdere mobiliteten i leddene med og uten vekt

  • Forstå sammenheng mellom mobilitet og bevegelse

  • Fastsette leddets "blueprint"

  • Gir grunnlag for å forstå sammenhengen mellom problem og mobilitet

  • Klassifiseringsgrunnlag etter etiologiske metoder

Hva ser vi ved å gjennomføre en skoanalyse?

  • Slitemerker på skoen og belastningspunkter i foten

  • Slitemerker på skoen i forhold til foten mobilitet

  • Slitemerker på skoen i forhold til skoens ergonomiske egenskaper

  • Smerte eller problemområde i forhold til slitemerkene på skoen

  • Skoens ergonomiske egenskaper

 

Til toppen av siden

Risikovurdering

 

HYPPIGHET:

Hvor ofte antar vi at problem eller tilstand vil oppstå ?

KONSEKVENS:

Graden av problem og/ eller invaliditet.

Tallverdi

Beskrivelse

Tallverdi

Beskrivelse

5

Daglige over periode på over 6 mnd

50

Kan resultere i arbeidsufør.

4

Meget ofte (daglig).

35

Har resultert i  langtidssykefravær.

3

Ofte (1- 4 ganger pr. uke).

15

Har resultert i sykefravær over 14 dager.

2

Begrenset (1- 4 ganger pr. mnd).

8

Har resultert sykefravær fra 1 til 14 dager.

1

Sjeldent (1- 4 ganger pr. år).

4

Hemme arbeidsutførelsen

RISIKOTALL = Hyppighetstall X Konsekvenstall

 

Fig 1. Risikovurdering

 

 

250

200

150

100

50

20

16

12

8

4

15

12

9

6

3

10

8

6

4

2

5

4

3

2

1

Når vi skal vurdere risiko så tar vi hyppighet og ganger med konsekvens, f.eks. en som vedvarende smerter/ feilbelastning i hælen daglig blir da: 4 X 5 = er tallverdien 20 som vi da karakteriserer i faresone og tiltak må iverksettes. Eller en diabetiker som har et sår under foten, da blir det 50 X 5 = er tallverdien 250 som er en uakseptabel verdi og spesialister skal kobles inn.

 

 

Fig 2. Risikotabell

 

 

Uakseptabel verdi (Rød)

Mellom verdi 50 til verdi 250 - Samarbeid med spesialister.

Faresone (Blå)

Mellom verdi 12 til verdi 50 - Full kartlegging.

Oppfølgningssone (Gul)

Mellom verdi 8 til verdi 12 - Samarbeid med bedrift og helsepersonell. Arbeidsprofil, og andre kartlegginger.

Tilsyn (Grønn)

Mindre enn verdi 8 - Krever tilsyn og tiltak av kvalifisert personell

 

Til toppen av siden