5.2.6.1 TEORIER OM LEDDFRIGJØRING (MANUELLTERAPI) I FOTEN.

Til meny

 


Konveks - Konkavteorien: Vi beveger den konkave flaten mot den konvekse. Vi fikserer den konvekse flaten og manipulerer den konkave flaten. Vi må skille mellom leddtest og leddfrigjøring. Ved leddtest så tester vi mobiliteten mellom to knokler som artikulerer i forhold til hverandre. Ved leddfrigjøring så gjenskaper "normalbevegelsen" ved hjelp av forskjellige teknikker.


Type

Flate

Kapsel

Bevegelse

Akse

Eksempel

Glideledd

Plan

Stram

Små glide, i et plan

Ingen

Inter met.

Hengsleledd

Caput: Valseformet, og leddskålen tilsvarende utdypet.

Stram på sidene

Fleks/ Ekstensjon

Vinkelrett av bevegelsen

Tærne - fingrene - kne - ankel

Kuleledd

Som en kule. Caput er konveks og ca 1/3 av en kule. Leddskål er konkav.

Løs

Fleks/ Ekstensjon. Adduksjon - abduksjon - rotasjon

3 vinkelrette. Det er registrert 21 akser. Teoretisk kan det være 360 akser.

Hoften - skulderen

Fig 1. Leddtype og bevegelse

 

 

Ledd

 Om leddforbindelsen

Talocrural

 Ankelleddet er et vektbærende, og vektfordelende ledd. Stabiliserende i heel strike (impakt)

Subtalar

 Sammensatt med en skrå akse. 3 leddflater.

Fibula

 Talofibulare forbindelsen er viktig for toe off (dorsalfleksjon) (kan "låses" distalt og eller proksimalt)

Naviculare

 Fotens "nøkkelbein" avgjørende i absorpsjonen i mediale bue (støtabsorpsjonskjeden)

Cuboideum

 En leddforbindelse som overføre vekt, liten bevegelse som er sentral i subtalarbevegelsen.

Intermetatarsal

 Viktige leddforbindelser i støtdemping, torsjon, og plantigrad.

Phalangene

 Viktig av avvikling, torsjon, toe off, heel strike.

Fig 2. Ledd og funksjon

 

Bevegelseshemmende faktorer i et ledd.

En hver bevegelse har sine begrensninger, som vi kaller hemmende faktorer. Skader og annet vil kunne forsterke disse faktorene. Vi taler da om fire forhold slik som:

1. Kapsulære hemminger: Hvis omslagsfoldene er små, fester den fibrøse kapselen seg nær bruskranden, kapselen er stram. Kapselen tillater nå små bevegelser i leddet. Omvendt: Jo større et ledds omslagsfolder er, desto lengre fra bruskranden fester den seg, og dermed tillates større bevegelse.

2. Ligament hemming: Ligamentene kan ikke strekkes akutt, og vil derfor også hindre bevegelse. Ved gjentatte skader i ligamentene vil ligamentet strammes, og leddets bevegelse begrenses.

 3. Ossøse hemminger: Knokkel endene tar i mot hverandre, eller fremspring på knoklene tar i mot på en annen knokkel.

4. Muskulære hemminger: Vi skiller mellom to typer muskel hemming: A) Hvis vi flekterer i hoften ( bakover) med extendert kne (rett), vil hamstring strekkes, og dette medfører at bevegelsen ikke kan videreføres (ved trening kan denne grensen forskyves). B) Hvis vi nå (som A) flekterer kneet så slakkes hamstring og bevegelsen i hoften kan utføres til den støter i mot musklene i bukveggen.

Til toppen av siden


Fig 3. Viser en gradering av muskelvurdering, som også kan brukes til vurdering av ledd.

 


Til toppen av siden

Vi inndeler foten i tre avsnitt: Bakre (Tibia, Fibula, og Calcaneus) , midtre (Naviculare, Cuneiformene, Cuboideum, og tarsometatarsalia), og fremste (Metatarsophalangial, og interphangelial).

Fig 4. Viser høyre fot fra medial siden. Pilene viser bevegelsesretning til knoklene.

 
Leddene "presses" i posisjon, og knoklene reetablerer posisjonen selv. Utførelse må gjøres av kvalifisert personell.
 
Dip: Sidesveis (med - lat): ca 0,5 cm
Dorsalt/ Plantart: ca 0,3 cm
 
PIP: Sidesveis (med - lat): ca 0,5 cm
Dorsalt/ Plantart: ca 1 cm.
 
Sesamoidea: Sidesveis: ca 0,5 cm
 
Basis 1.met: Dorsalt/ Plantart: ca 0,3 - 0,5 cm
 
Mediale cuneiforme: Dorsalt/ Plantart: små glidebevegelse som i hovedsak følge 1.met. Utslag ca: 0,2 - 0,3 cm.
 
Naviculare: Dorsalt/ Plantart: ca 1 - 1,8 cm. Rotasjonen er en konjunktrotasjon og følger hovedbevegelsen.
 
Calcaneus: Eversjon (valgus): ca 2 - 3 cm. Inversjon (varus): ca 1 - 2 cm. Rotasjon: konjunktrotasjon skal være komplett.
 
Tibia: Posteriør retning: ca 3 - 4 cm. Knokkelen går umiddelbart tilbake til posisjon når kraften er opphørt.
   
 
Leddene "presses" i posisjon, og knoklene reetablerer posisjonen selv. Utførelse må gjøres av kvalifisert personell.
 
Phalangene til de fire laterale tær har bevegelse proporsjonalt med størrelse (tå nr.2 større enn tå nr.5) Sidesveis (med - lat) og dorsal/ plantar retning.
 
5. metatarsalknokel: Dorsal /plantart ca:  0,5 cm
 
Cuboideum:  Dorsal/ plantart ca: 0,3 - 0,5 cm
 
Fibula: Posteriørt ca 1 cm. Denne bevegelsen skal også gi en liten rotasjon og proksimal/ distalt bevegelse. 

 

Fig 5. Høyre fot fra laterale side. Pilene viser bevegelsesretning til knoklene.  

Til toppen av siden


Stilling i leddene og bevegelsesutslag.

I foten så er det avgjørande å identifisere alle eksterne faktorer som kan gi en close packed position. Til avlastning er det nødvendig å etablere en least packed position.

 

LEDD

CLOSE PACKED POSITION

LEAST PACKED POSITION

Skulder

Abduksjon + lateral rotasjon

Semiabduksjon

Ulnohumeral

Ekstensjon

Semifleksjon

Radiohumeral

Semifleksjon + semipronasjon

Ekstensjon + supinasjon

Vrist

Dorsalfleksjon

Semifleksjon

Metacarpophalangial (2-5)

Full fleksjon

Semifleksjon + ulnar deviasjon

Interphalangial (fingre)

Ekstensjon

Semifleksjon

Hofte

Ekstensjon + medialrotasjon

Semifleksjon

Kne

Full ekstensjon

Semifleksjon

Ankel

Dorsalfleksjon

Nøytral posisjon

Tarsalleddene

Full supinasjon

Nøytral posisjon

Metatarsotarsal

Dorsalfleksjon

Nøytral posisjon

Metatarsocuneiforme

Dorsalfleksjon

Nøytral posisjon

Interphalangial (tærne)

Dorsalfleksjon

Semifleksjon

 

GJENNOMSNITTSVERDIER FOR  BEVEGELSESUTSLAG I FOTEN

Ankel

Plantarfleksjon

48 grader

Dorsalfleksjon

18 grader

Subtalarleddet

Inversjon

5 grader

Eversjon

5 grader

Forfot

Inversjon

33 grader

Eversjon

18 grader

Ref: American Academy of Ortopeadic Surgeons "Joint Motion-Method of Measuring and Recording".

 


Til toppen av siden

 

Hva er leddfrigjøring?

  • En behandlingsmetode for å oppnå mobilitet i fotens ledd (få tilbake bevegelsen)

  • Utfordrer leddtoleranse og bevegelsesgrenser i leddene med mål å øke bevegelighet i enkle ledd og samlet

  • Leddene beveges passivt (du gjør) i bevegelsesretning

  • Er en del av en større behandlingslogistikk

  • Ved nedsatt bevegelighet i leddene kan korrigeringsteknikk ikke iverksettes. Leddfrigjøring klargjører for denne behandlingen.

  • Kontrollerbar, etterprøvbar metode med høy grad av validitet og reliabilitet

Rammefaktorer:

  • Har kunnskap og kompetanse innen bevegelseslære, kinematikk, kinetikk, anatomi, etiologi, diagnostikk og behandling av fotproblemer.

  • Kunnskap om faktorer som: utløser - opprettholder - og eller forverrer close packed position i ledd

  • Kunne vurdere egen kompetanse, og grensen for faglig forsvarlighet

  • Opplæringen til Bedriftsterapeuter

  • Alternativ kompetanse kan brukes hvis Bedriftsterapeutopplæringen følges

  • Må kunne skille mellom patologiske aspekter og biodynamiske aspekter

  • Leddfrigjøring er ingen garanti, men et verktøy for en kvalifisert behandling.

  • Du må beherske enkle og utvidede (kompliserte) leddtester

  • Du må beherske, - og kunne utføre: arbeidsplassprofil - datapedografisk analyse - pedometrisk analyse - og risikoanalyse

Hvordan bruke, - og utføre leddfrigjøringen:

  • Leddfrigjøring er en del av en helhetlig og omfattende behandlingslogistikk

  • Du må ha dataprogrammet bedriftsterapeut og kurs i den praktiske delen av leddfrigjøringen

  • Leddfrigjøring er ikke det samme som leddtest, men er initiert av resultatet til leddtestene

  • Hvis føringstestene gir normalverdier, så skal ikke leddfrigjøring iverksettes

  • Korrigerende tiltak kan ikke iverksettes før resultatet av føringstester - og leddfrigjøringen tillater dette

  • "Låsninger i ledd" er, - og blir habituell om det ikke kombineres med andre adekvate tiltak

Til toppen av siden