6.1.1
Skoens anatomi.

|
Nåtling |
(nåtle -et; -ing
sy overlærets deler sammen [ty. nadeln,
avl. av Nadel nål]) er alt sømarbeid som
utføres fra enkle bestanddeler til hele overlæret. Det er mange enkle
deler et overlær består av, disse enkeltdelene stanses ut, og monteres
ved å sy delene sammen. Fra tidligere så var lær det vanlige materialet
de brukte i skoproduksjonen, i den senere tid så er også andre
syntetiske materialer tatt i bruk. Tykkelsen på for eksempel læret som
brukes kan variere fra 2 til 3 millimeter tykt. Erfaringen er at lær har
en bedre holdbarhet en annet syntetisk material. I de fleste tilfeller
så ser vi at det reklameres for sko som har nåtling av lær, men vær
oppmerksom på at flere produsenter leverer spaltlær (delt
lær, med dårligere kvalitet), som er overtrukket med en tynn plast,
gummimembran som kalles PU. |
Pinne |
Sette nåtlingen på binnsålen [pinne er sammensetning]), pinning er
fra tidligere tider en måte å feste nåtlingen til yttersålen. De
brukte da trepinner som de festet nåtlingen fast med. I dag brukes
andre teknikker som for eksempel lim, stålstifter, m.v. |
Sømmer |
På skoene kan ha flere funksjoner, selvfølgelig å feste de
forskjellige komponentene i sammen, men også av rent estetiske
verdier. |
Skilfering |
Er kantsliping (skjæring med kniv- reduksjon). |
Yttersåle |
Er den sålen som er i kontakt med gulvet. Det finnes tre typer
yttersåle. Den ene er klebesåle (limes), den andre er sprøytesåle
(sprøytes på i en form), den som vulkaniseres.
Yttersålen består i hovedsak av yttersåle og mellomsåle.
|
Binnsåle |
Er den sålen som er i kontakt med foten. Binnsålen ligger over
yttersålen. Binnsålen skal trekke til seg fuktighet. |
Dekksåle |
Er den sålen som ligger over binnsålen, den sålen du ser inni
skoen. |
Shore
A
(Shore Analog Durometer) |
Brukes til måling av hardhet til yttersålen. Foregår med et
Durometer (en spiss probe som presses mot materialet), inntregningen
leses av, jo dypere inntregning, desto lavere shore A. |
Goniometer |
Et måleinstrument som brukes for å måle adduksjonen av foten, men
som vi bruker til å måle avvike til den langsgående aksen (coronalakse)
på skoen. |
Lest |
En formfot som skoen monteres rundt. Lesten er avgjørende for skoens
utforming. Materialet i en lest kan være kompositt, eller hard
plast. |
Tåkappe/ hette |
Er den delen av skoen som dekker tærne. Materialet i en tåhette
kan være fra papp i fritidssko. Til bruk i sikkerhetssko anvendes
stål, aluminium, glassfiber, kompositt. |
Spikertrampsåle |
er en såle som skal hindre gjennomgang (penetrering) av spiker eller
andre gjenstander. Vanligst brukt er stål, men i dag finnes dette i
kevlar. |
Sørestykke |
er den delen som låser skoen til foten. |
Hælkappe |
er den delen av skoen som omslutter hælen. |
Gelenk |
brukes til å stabilisere torsjon og overgang mellom hæl og
mellomstykke på skoen. Ligger oftest mellom binnsålen og yttersålen.
|
Pinnesko |
er en produksjonsteknikk av sko der det monteres flere deler sammen.
Det brukes overlær (nåtling) og binnsåle, som klebes (limes) til en
yttersåle. Pinnesko er vanlig produksjonsteknikk til det fleste type
sko. Erfaringen og testene ved pinnesko er at de er harde, og
overstabiliserer fotens naturlige torsjonslinje. Det er også heftet
en ”myte” med pinnesko som flere skoprodusenter har hengt seg på, og
det er at skoen skal hindre torsjonen i foten, og at skoen skal være
så stabil som mulig. Det er også en ”brist i logikken” når det
hevdes at mykheten (elastisiteten) til yttersålen har vesentlig
betydning for støtdempingen og støtabsorpsjonen mellom skoen å foten
å gjøre, da det ligger en binnsåle oftest med en integrert
stålgelenk over yttersålen, og mot foten Pinnesko har en ”medfødt”
konkavitet i forpartiet, denne konkaviteten er lik tykkelsen til
overlæret (nåtlingen), tykkelsen til overlæret er 2-3 millimeter. |
Strobelsko |
er en annen produksjonsteknisk måte å lage sko på. Strobelsko er
produsert som en ”strømpe” der overlæret (nåtlingen) er
”sydd” fast i en innersåle, som kan være syntetisk, eller av lær. Så
klebes (limes) eller sprøytes det på en yttersåle. Strobelsko
er ikke så stabile som pinnesko, og mykheten (elastisiteten) i
yttersålen er avgjørende for støtdempingen og støtabsorpsjonen
mellom skoen og foten, da det ikke ligger en hard binnsåle med
integrert stålgelenk mellom yttersålen og foten. Strobelsko har også
gelenker som ligger på -
eller integrert i yttersålen. |
Antistatiske egenskaper. |
EN 345 merket som: S1 til S4, og eller
basissymbol med tilleggsmerkning A. ESD sko har den høyeste
antistatiske egenskap. For at skoene skal være antistatiske så må de
ikke kombineres med strømper, såler, som ikke er strømledende. |

|