Ganganalyse

6.1 OM SKO

Definisjon på hva en sko er.

Hva er en "riktig" sko?

En sko er en teknisk innretning som er installert mellom fot og underlag (gulv), og som forskyver fotens kontakt fra underlaget til skoen. Fotens underlag er den første flate foten møter ved impakt.

Det kjente definisjoner på en sko er: En sko skal verne foten mot ergonomisk -fysisk - kjemisk - temperatur - og fuktighetsmessige ytre påvirkninger. En "riktig" sko skal ikke: endre, feilstille, feilbelaste, eller påvirke kroppens dynamiske forhold på en negativ måte. En "riktig" sko skal kompensere for underlaget vi står, går, eller løper på.

En riktig sko er utformet i samsvar med fotens akser, bevegelse, mobilitet, og stabilitet. Skoen er plattformen til kontakt mellom kropp og underlag. Derfor skal skoen ivareta og videreføre fotens funksjon som en viktig del av kroppens støtdempingsapparat.

Fig 1. En "riktig" sko kan også være behagelig.

Yttersålens kraft og motkraft i samspill under gange.

Skoen er inndelt i tre seperate funksjonelle enheter. Hælområdet er et deselerasjons område (nedbremsning), så midtpartiet i skoen er et vertikalt vektbærende område, så forpartiet er et akselerasjons område (se fig 2). Det er fra deselerasjons området til det vertikale området hælen skal posisjoneres og den laterale avviklingen etableres. Fra det vertikale vektbærende området til akselerasjons området skal hele torsjonen gjennomføres.

Hvordan yttersålen er utformet, hardhet, densitet, og mønster har betydning for samspillet mellom fot og sko. Myke yttersåler genererer varme, og gir en sidesveis ustabilitet som kan gi ankelsmerter, legg, og kneproblemer. Hardei yttersåler utsetter de plantare strukturer i foten for økt belastning. Når du ser på figur 4 og 5 så er dette en yttersåle der alle kjente biomekaniske supportsystemer er integrert. Denne sålen kalles "Walkline", og er utviklet og uttestet i perioden 2007 til 2012.

Fig 2. Viser de kreftene som arbeider i en yttersåle når vi går. Kraftretningen i nedbremsning og akselerasjons området kan påvirkes av mønsteret, tykkelse, hardhet, densitet, og materialet i yttersålen.

Undersøkelse viser

Hva skjer når man endrer fra "gode" sko til "dårlige" sko?

I perioden 2007 til 2009 ble det gjennomført en svært interessant undersøkelse i en Norsk bedrift med ca 180 ansatte. I perioden frem til 2007 benyttet de ansatte sko med "gode" ergonomiske egenskaper, fra 2007 og frem til 2009 gikk det over til sko med "dårlige - manglende" ergonomiske egenskaper. De ansatte deltok i en selvrapporteringsundersøkelse før de endret sko, og en undersøkelse når de hadde benyttet de "dårlige" skoene i to år. Resultatene ble svært negative, en økning av problemer, økt sykefravær grunnet disse problemene, økt forbruk av innleggsåler, deltakerne var svært negativ til de "nye" skoene.

Nå skal denne bedriften endre sko til ergonomisk riktig - og da vil man se om problemene går tilbake til 2007.

Fig 3. En oppfølgende undersøkelse om sko og fotproblemer i perioden 2007 og 2009.

Den optimale yttersåle.

Walkline har seperat område for impakt (1), og bevegelsen i subtalarleddet er ivaretatt ved (2 og 3). Walkline har utvendig geleng (fig 5, markert brun stripe). Forfotskonstruksjonen (6) styrer torsjonen (5), ut i toe off på 1te tå (7).

Denne sålen har vært utprøvd i storskalaforsøk i Norge i perioden 2010 til 2012, med svært gode objektive og subjektive resultater.

Fig 4. Denne yttersålen er seksjonert i syv avsnitt. Yttersålen og foten arbeider sammen.

Fig 5. Sålen styrer avviklingen.

Samspillet mellom sko og fot når du går.


Fig 6. Viser A hælen går bakover og ned. B viser kontaktpunktet, og C viser at skoen går fremover.	Fig 7. Viser A at skoen går bakover i en forfot og toe off.

Når vi går barbent vil foten og underlaget arbeide med hverandre, når vi går med sko så vil foten og skoen arbeide mot hverandre. Når vi går med sko så vil en i hælkontakt (impakt) se at foten går bakover og skoen går fremover (se fig 6). I en forfotstilling (der hælen løftes fra underlaget) så vil foten gå fremover og skoen bakover, dette blir forsterket i en toe off.

En "riktig" sko skal fremme og ikke hemme åtte sentrale biomekaniske funksjoner i foten. Disse funksjonene er:

1. Subtalarleddets bevegelse

2. Windlassfunksjonen

3. Bevegelsen av Os naviculare

4. Torsjonene i foten

5. Ekspansjon av fettvevet på hælen

6. Glidebevegelsen i hælen og plantarfleksjon av foten

7. Opprettholde forfotens plantigrad

8. Dorsalfleksjonen av tærne

Hva er de objektive sammenlignbare avvik ved sko?

Skoens akse (form).

"Bananform" eller "skråakset" kaller vi det når skoens langsgående akse avviker fra fotens langsgående akse (se fig 8-11). Sko med avvik i den langsgående aksen blir benyttes innen idrett, og til noen av disse idrettsaktivitetene er skråakset sko riktig (hurtigløp). Men til andre sko er skråakset sko feil. Problemet oppsto når denne "sports lesten" ble tatt i bruk av produsenter til arbeid og fritidssko. Størrelsen på akseavviket i skoene er målt til hele 45 millimeter i forhold til fotens akse. Når du bruker sko som har "bananform" vil misforholdet mellom foten og skoen komme til syne ved at foten får en "feilposisjonering" på skoen (se bildet til venstre).

Fig 8. Viser fotens "riktige" langsgående akse (gonioaksen).

Fig 9 Viser en binnsåle med avvik på 42 millimeter i forhold til fotens akse.

Fig 10 Viser en sko med avvik på 42 millimeter i forhold til fotens akse.

Fig 11 Viser en sko med stort akseavvik.

Skoens låsemekanisme (snøring).

Kroppens støtabsorberingsapparat starter i foten. Når en sko låser skoen til mellomfoten (se fig 12 og 13), vid dette "presse" ned den mediale bue når du snører skoen til foten. Dette resulterer i at foten inntar en stilling som heter close packed position. Når vi har en close packed position i foten vil hele eller deler av støtabsorpsjonsapparatet i foten redusert eller opphører. En "riktig" sko skal låse skoen mot hælen (se fig 14) for å optimalisere støtabsorpsjonsapparatet og støtdempningen i hælpartiet i foten.


Fig 12 Mekanikken ved snørestykket til midtfoten.	Fig 13 Feil. Her vises en snørevinkel som presser ned buen.	Fig 14 Riktig. Viser en snørevinkel som låser skoen til hælen.
Skoens hælparti. Hælen på skoen bør være avrundet (se fig 15) for å minska kraftmomentet mellom leggen og hælen. Avstanden mellom impaktpunkt på skoen, og aksen i ankelleddet bør være minst mulig. med "+" hæl øker kraftmomentet (se fig 16-17). Avstanden fra ankelleddet til området for impakt på hælen vil påvirkes av forholdet "kraft X arm". Ved økt avstand (se fig 17) så medfører økt belastning på musklene fremme på leggen.

Fig 15 Avrundet hæl med kort kraftmoment	Fig 16 Hæl med lengre kraftmoment	Fig 17 Langt kraftmoment på hælen

Skoens Konkavitet.

Nesten alle skoprodusenter har produksjonstekniker som medører en konkavtiet i varierende grad. Vi har målt konkavitet fra 4 millimeter og helt opp til 12 millimeter (se fig 19). Denne deformiteten kalles for skorelatert tverrlattfot da mellomfotsknoklene har en copliance til konkaviteten og overføres til foten som vist på fig 20. Denne skorelaterte tverrplattfoten feilstiller og feilbelaster forfotens strukturer, og påvirker underekstremitetens dynamikk. I flere tilfeller så kan det også være en konkavitet (bikonkavitet) i langsgående retning, denne konkaviteten gir andre problemer i forfoten.

Fig 18 Viser en sko med "riktig" stilling av forfoten.

Fig 19 Viser en sko som har konkavitet, og som feilstiller forfoten.

Fig 20 Viser mekanikken, og konsekvens av konkavitet i skoens fremre parti.

Sko med integrert demping.

Mange skoprodusenter har integrert demping i hælen på skoen, uten å vite hvordan dette påvirker mekanikken i hælens fettvev under belastning. Resultatet er en "feilstilling" i hælen som blir presset ned i skoen i det myke materialet (egentlig så er det skoen som blir presset opp), og gir et konsentrert "trykk" på hælen (se fig 21 - 23), og dette gir økt hælsmerte.

Fig 21 Vise integrert gel i hælen.

Fig 22 Viser mekanikken ved integrert demping.

Fig 23 Viser resultatet på datapedografi ved integrert demping. Konsentrert tykk.

Datagrafisk analyse på yttersålen til en sko.

Hva ser vi?

Når vi går uten sko så vil belastningen og avviklingen i foten være lik i alle sammenlignbare miljøer. Når vi går med sko så vil skoen "styre" belastningen og avviklingen i foten. Når vi snur skoen og studerer "slitemerkene" på yttersålen så ser vi hvordan belastningen og avviklingen er hos den personen. Under er to forskjellige sko med forskjellige ergonomiske egenskaper. På skoen til venstre, og midten (fig 24 - 25) ser du slitemerke bakpå hælen der impaktpunktet er, du ser videre slitemerke på tverrbuen (skorelatert tverrplattfot), og at avsparket går langt medialt, På skoen til høyre (fig 26), ser du som følge av "bananformen" og bredden på hælen at impaktpunktet er over hele flaten på hælen, og styres lateralt fremme på foten. Slitemerke på tverrbuen, og avsparket medialt.

Fig 24 Viser en sko med slitemerker på yttersålen som tilsvarer fotens avviklings og belastning.

Fig 25. Viser en analyse av skoen yttersåle.

Fig 26 Viser en sko med "bananform" og som gir en lateral avvikling.