Gange

3. GANGANALYSE OG ARBEIDSPROFIL

Kunnskapen fra alle menyene er læren om vår gange.

Hva er en Ganganalyse?

Å gå "riktig" er en komplisert og sammensatt koordinasjon som vi utvikler fra spedbarn til voksen. Gangavviklingen er et resultat av en motorisk utviklingen fra vi begynner å krappe på alle fire, stå oppreist, tågange, koordinasjon, falle, balansere, hoppe, osv. Når vi skal gjennomføre eller utføre en ganganalyse så må dette gjøres så nært opptil virkeligheten som mulig. Under observasjon vil gangavviklingen endres eller påvirkes. For å få et eksakt bilde av gangen så bruker vi visuell observasjon, og datapedografisk analyse. Bakgrunnen for dette er at vi vet at en og samme person kan endre til forskjellige gangmønster alt etter situasjon, underlag, terreng, aktivitet (registrert ca 30 forskjellige gangmønstre). Når vi foretar en ganganalyse så ser vi etter steglengde, impaktvinkel på hælen, torsjon i foten, pelvic, femoral, og tibialrotasjon. Vi ser også om du har "med" eller "mot" gange. Vi ser etter "rytme" og bevegelse i armer, bekken, lår, legg og fot. Vi vurderer også de ergonomiske egenskapene til skoene som brukes. Når du går så er det i all hovedsak bare en fot som er i belastning, og den andre foten er i pendelfase.

Den "riktige" gangen er en koordinert bevegelse i hele kroppen.

Impakt "reflekser", og mekanikk i foten.

Når du treffer underlaget med hælen (impakt) i en vinkel på ca 30 grader så utløser du mange biomekaniske aktiviteter, slik som:

Bevegelse	Utløser	Funksjon
Hælkontakt	Dorsalfleksjon av stortåa.	Aktiverer Windlassfunksjonen og støtabsorpsjonsapparatet. Posisjonerer subtalarleddet, "reiser" calcaneus i en rett posisjon som en del av støtabsorpsjonsapparatet. Foten får en supinert stilling når stortåa er dorsalflektert, og avviklingen styres lateralt. Impaktvinkelen er resultatet av fleksjonen i hoften.
Flat fot	Applanasjon av mediale bue	Calcaneus "presse" opp i bakkant, de plantare strukturer strammes. Naviculare går i en plantar retning. Støtabsorpsjonsapparatet er aktivert. Trykket og belastningen er dempet og absorbert.
Midt fase	Torsjon	Foten er vektbærende av egen tyngde. Mediale bue er aplanert. Lateralsiden av foten løftes, tibialrotasjonen aktiveres, avviklingslinjen går fra lateralsiden til medialsiden.
Avspark	Dorsalfleksjon av foten	"Gaffelfunksjonen" aktiviseres, mediale bue reetableres, bløtdelene "spennes", og dorsalfleksjonen i stortåa dorsalflekteres. Avsparket gir en akselerasjon og foten forlater underlaget.
For at hele støtabsorpsjonsapparatet og støtdempingskjeden skal kunne aktiviseres så må alle rotasjoner fra bekken til foten være tilstede. Disse påvirkes av hvordan gangen og steget utføres.

Fotens posisjon under gange

Fotens stilling under gange inndeler vi i tre kategorier som heter: innoverført, rettfrem, og utoverført. Fotens stilling endres alt etter hva vi gjør. Hvis vi går i oppoverbakke av forskjellig bratthetsgrad, vil fotbladet tilpasse seg etter den "beste" friksjon og kraftfaktor. Vi vil da stille foten enten i en rettfrem eller utoverført stilling (se oversikt under).


Fig 1. Fotens posisjon "innoverført"	Fig 3. Fotens posisjon "Rettfrem"	Fig 4. Fotens posisjon "Utoverført"

Fig 5. Avvikingen går ut tå nr 5, og lateralsiden..	Fig 6. Avviklingen går ut tå nr 2, og forfoten.	Fig 7. Avviklingen går ut tå nr 1. "Riktig" torsjon.


Fig 8. Rød "heldekkende" linje viser lateral avvikling	Fig 9. Viser avvikling ut 2 tå.	Fig 10. Viser "riktig" avvikling i foten.


Fig 11. Viser endring i rotasjonene ved lateral avvikling.	Fig 12. Viser rotasjonene ved rett frem gange.	Fig 13. Viser de "riktige" rotasjonene.

Endret fotstilling kan: utløse - opprettholde - og eller forverre.

Innoverført fot	Rettfremstillet fot
Laterale knesmerter (desmitis)	Retraksjon av tærne (hammertå)
Leggsmerter (ant - lat)	Skorelatert tverrplattfot
Laterale ankelsmerter	Hard hud
Morton`s neuralgi	Liktorn
Navicularefiksering	Incarnatus
Fibulafiksering (cuboideumfiksering)	Nedsatt windlassfunksjon
Plantarfasciitt	Ossøs defigurasjon 1.tå grunnledd.
Tailor`s defigurasjon	Morton`s neuralgi
Feilstilling av tærne	Tarsal tunnelsyndrom
Stressfraktur 5.met.	Tendinitts anteriørt i ankelen (retinaculum)
Korte steg	Leggsmerter anteriørt
piriformis syndrom	Navicularefiksering
Hard hud og liktorner på belastningsområdene lateralt.	Plantarfasciitt
Opphør eller redusert pelvic, femoral og tibialrotasjon.	Redusert eller opphør av pelvic, femoral og tibialrotasjon.
Close packed position i foten (støtabsorpsjonsapparatet opphører)	Close packed position i foten (støtabsorpsjonsapparatet opphører)

Faktorer som påvirker (endrer) fotstillingen.

Her gjengir jeg noen eksempler på hvordan gangen tilpasser (adapterer) seg til underlaget eller aktiviteten du deltar på. Det er mange andre forhold som påvirker dette f.eks. forskjellige typer idrett, aktivitet, yrke, sko, anatomiske forhold, m.m. vil i seg selv kunne gi forskjellige stillinger på føttene.

Innoverført fot	Rettfremstillet fot	Utoverført fot
Spurt og sprintløp	Skyve trillebår	Oppoverbakke
Løper eller jogger i nedoverbakke	Rask gange	Trekker tunge gjenstander (kjelke)
Skyver tunge gjenstander	Ned og oppoverbakke	Går på mykt underlag (sandstrand)
Sko med "bananform"	Sko med "bananform"	Går i skog og mark
Løp på tredemølle	Jogging	Går med tung ryggsekk
Går på linje (mannekenggange)	Trille sykkel eller andre tohjulinger.	Løfter tungt
Fotballspilling	Går med skulderveske

Fotens impaktvinkel under gange

Når vi går så skal fotbladet ha en dorsalfleksjon i ca 30 grader i forhold til underlaget. Hvis denne vinklene blir mindre enn 15 grader så vil belastningen og kontaktpunktet komme i utspringet til plantarfascien (se Fig 16).


Fig 14. Rød pil viser hvor kontakten skal være på hælen.	Fig 15. Kontaktpunktet på hælen på skoen.	Fig 16. Viser kontaktpunkt ved nedsatt dorsalfleksjon i foten.
		Kontaktpunktet mellom sko, underlag, og fot er resultat av dorsalfleksjon i foten og fleksjon i hoften. A: Impaktvinkel < 15 grader. B: Impaktvinkel 15 - 20 grader. C: Impaktvinkel 20 - 30 grader.
Fig 17. Viser kontaktpunktet når du står.	Fig 18. Viser A-C grader av dorsalfleksjon og antatt kontaktpunkt.

Stegets syklus (Gait cycle)

Gangen inndeles i to faser. Den ene er når føttene er vektbærende og denne kalles for standfase (belastningsfase), den andre er når føttene ikke er vektbærende og kalles for svingfase (pendelfase). I standfasen ( fig 19.) begynner vi med hælkontakt (impakt) her skal hælen treffe underlaget med en vinkel på ca 30 grader i forhold til underlaget (se fig 26). Når hælen treffer underlaget skal bekkenet bevege seg bakover (energiabsorpsjon). Når vi har en flat fot og midt fot så er dette de eneste fasene hvor fotbladet er i full kontakt med underlaget, det er i disse fasene torsjonen i foten etableres. Avsparket skal skje ved at hælen holdes i "bakken" lengst mulig for å få en maksimal ekstensjon (strekk) i kneet og etablere betingelser til en rotasjon i bekken og rygg. Svingfasen (fig 20.) er ikke en vektbærende del av gangen, men en fremføring og klargjøring til neste steg. I denne fremføringen virker foten som en "pendel" og er et viktig bidrag i gangavviklingen og stegets syklus.


Fig 19. Standfasen (belastningsfasen) utgjør 60 % av gait cycle.	Fig 20. Svingfasen (pendelfasen) utgjør 40 % av gait cycle.

				Hælkontakt (impakt) skal treffe oppe og bak på hælen, og ikke under. Fotbladet må ha en vinkel på ca 30 grader (fleksjon i hoften). Flat fot er en kontrollert plantarfleksjon som "slipper" foten sakte ned til midtfasen. Midtfasen nå er all energi og støtabsorpsjon ferdig, og det er "bare" egen vekten som påvirker. Midtfasen har en torsjon (vridning) som fører vekten fra lateralsiden over til medialsiden. Denne torsjonen er resultatet av underekstremitetens rotasjon. Avsparket skal gå ut stortåa. Avsparket er et resultat av fotens stilling gjennom alle disse fasene.
Hælkontakt	Flat fot	Midtfase	Avspark

Mekanikk og støtabsorpsjonskjeden i underekstremiteten.

Vertikal og horisontal bevegelse i bekkenet når vi går. Selve gangen er "gyngende" i vertikal og horisontal retning. Vi har en bevegelse som utgjør hele 5 centimeter i vertikal retning (se fig 21). Når vi har impakt i hælen (deselerasjonsfasen) så er bekkenet på det laveste, og når vi har akselerasjonsfasen er bekkenet på det høyeste nivået. I horisontal retning beveger bekkenet seg 20 grader i ventral/ dorsal retning (se fig 22). Som et resultat av alle rotasjoner i underekstremiteten (se fig 23) etableres torsjonen i foten (se fig 25) Disse bevegelsene er helt avgjørende i en støtabsorpsjonskjeden. Armene er en viktig "pendel" som også er sentral i støtabsorpsjonen, steglengde, steghastighet, og energiøkonomisering når vi går. Så i en ganganalyse registrerer vi i hvilken grad disse bevegelsene er til stede.

Fig 21. Vertikal bevegelse i bekken under gange. Har en bevegelse på ca 5 centimeter når du går.

Fig 22. Horisontal bevegelse i bekken, god "pendel" bevegelse i armene.

Fig 23. Underekstremitetens rotasjon viser bevegelsen i bekken, lår, og legg under gange. (ref: Surgery of the foot. Roger A. Mann)

Mekanikk og rotasjon i Articulatio lumbosacralis.

Når vi går så skal armene fungere som en pendel, de skal "slenge" tilsvarende føttene. Pendelfunksjonen til armene har flere funksjoner slik som: energiøkonomisering, skape bevegelsesenergi, øke hastighet, øke steglengden, m.v.

Når vi går slik som beskrevet vil rygg og bekken bevege seg motsatt av hverandre, der ryggen beveger seg lateral vil bekkenet bevege seg medialt.

Når armene ikke har pendelfunksjon vil bevegelsen mellom rygg og bekken ofte bevege seg i samme retning. Der ryggen går lateralt vil også bekkenet gå lateralt.

Fig 24. Bevegelse mellom rygg og bekken.

Underekstremitetens rotasjon "styrer" fotens avviklingslinje under gange.

Sentralt i ganganalysen er støtdemping og støtabsorpsjonsapparatet som i hovedsak er etablert i selve foten, og er en kjede av hendelser fra hælkontakt til avspark. Selve foten har en innbyrdes arkitektur og konstruksjon som er nøye tilpasset disse oppgavene. Vi vet at ved "riktig" avvikling i foten så er dette apparatet optimalt, og med endringer i avviklingen i foten kan dette resultere i reduksjon eller opphør av dette apparatet. Vi bruker i hovedsak datapedografisk analyse til dette arbeidet for å få et nøyaktig "bilde" av fotens belastningsforhold.

		Steget (fig 25) skal utføres med fotbladet i en "utoverføring" på ca 20 grade i forhold til kroppens midtlinje. Steget skal være ca 1/3 av den totale kroppslengde eller 50 til 60 centimeter. Stegbredden skal være ca 10 til 15 centimeter. Avviklingslinjen i foten er motsatt av tibialrotasjonen i leggen, der tibia har en medialrotasjon så har foten en identisk bevegelse lateralt.
Fig 25. Viser hvordan et steg skal utføres.	Fig 26. Viser fotens avviklingslinje

		A. Viser smalsporet gange, går på en linje. Ved dette gangsettet vil rotasjonene i iliosacralleddet reduseres. Denne gangprofilen finner vi ved genum valgum, pes plano valgus. Men selvfølgelig også tillært. B. En en bredsporet gange, går med føttene 10-15 cm stegbredde. Denne gangprofilen gir god bevegelse i iliosacralleddet og bekken.
Fig 27. Viser betydning av bredden på sporet og rotasjon når vi går.